Luke 4
1 And Jesus being full of the Holy Spirit, returned from Jordan, and was led by the Spirit into the wilderness,
Full av den Heilage Ande vende Jesus att ifrå Jordan, og Anden dreiv honom kring i øydemarki
2 Being forty days tempted by the devil. And in those days he ate nothing; and when they were ended, he was afterward hungry.
i fyrti dagar, alt med han vart freista av djevelen. I dei dagarne åt han ingen ting, og då dei var lidne, kjende han seg svolten.
3 And the devil said to him, If thou art the Son of God, command this stone that it be made bread.
Då sagde djevelen til honom: «Er du Guds Son, so seg til denne steinen at han skal verta brød.»
4 And Jesus answered him, saying, It is written, That man shall not live by bread alone, but by every word of God.
Jesus svara honom so: «Det stend skrive: «Menneskja liver ikkje berre av brød, men av kvart eit Guds ord.»»
5 And the devil taking him up upon a high mountain, showed to him all the kingdoms of the world in a moment of time.
So førde djevelen honom upp på eit høgt fjell, og synte honom alle heimsens rike i ein augneblink,
6 And the devil said to him, All this power will I give thee, and the glory of them: for that is delivered to me, and to whomsoever I will, I give it.
og sagde til honom: «Deg vil eg gjeva magt yver alt dette og alt gjævt og gildt som finst i desse riki; for det er lagt i mi hand, og eg gjev det åt kven eg vil;
7 If thou therefore wilt worship me, all shall be thine.
fell du no på kne og tilbed meg, so skal det vera ditt alt saman.»
8 And Jesus answered and said to him, Get thee behind me, Satan: for it is written, Thou shalt worship the Lord thy God, and him only shalt thou serve.
Men Jesus svara: «Det stend skrive: «Herren, din Gud, skal du tilbeda; honom og ingen annan skal du tena!»»
9 And he brought him to Jerusalem, and set him on a pinnacle of the temple, and said to him, If thou art the son of God, cast thyself down from hence.
So førde djevelen honom til Jerusalem, og sette honom ytst på tempeltaket og sagde til honom: «Er du Guds son, so kasta deg ned herifrå!
10 For it is written, He will give his angels charge over thee, to keep thee:
For det stend skrive: «Han englarne sine bjoda skal at dei tek vare på deg vel, »
11 And in [their] hands they will bear thee up, lest at any time thou dash thy foot against a stone.
og: «På hender dei deg bera skal, so aldri du på nokon stein skal turva støyta foten din.»»
12 And Jesus answering, said to him, It is said, Thou shalt not tempt the Lord thy God.
Då svara Jesus: «Det er sagt: «Du skal ikkje freista Herren, din Gud.»»
13 And when the devil had ended all the temptation, he departed from him for a season.
Då djevelen soleis hadde freista honom på alle vis, gjekk han ifrå honom, og let honom vera i fred ei tid.
14 And Jesus returned in the power of the spirit into Galilee: and there went out a fame of him through all the surrounding region.
So for Jesus attende til Galilæa, fyllt av den krafti som Anden gav honom, og ordet um honom kom ut yver alle bygderne der ikring.
15 And he taught in their synagogues, being glorified by all.
Han lærde i synagogorne deira, og alle rosa honom.
16 And he came to Nazareth, where he had been brought up: and, as his custom was, he went into the synagogue on the sabbath, and stood up to read.
Soleis kom han og ein gong til Nasaret, der han var uppalen, og gjekk inn i synagoga på kviledagen, som han var van med; han reiste seg og vilde lesa åt deim,
17 And there was delivered to him the book of the prophet Isaiah. And when he had opened the book, he found the place where it was written,
og dei gav honom boki åt profeten Jesaja. Då han slo henne upp, fann han den staden der det stend:
18 The spirit of the Lord [is] upon me, because he hath anointed me to preach the gospel to the poor; he hath sent me to heal the broken-hearted, to preach deliverance to the captives, and recovering of sight to the blind, to set at liberty them that are bruised,
«Ja, Herrens Ånd er yver meg, for han hev salva meg te bera ut eit fagnadbod åt fatige; sendt hev han meg te ropa ut for fangar fridoms dag og lova blinde augneljoset klårt, te løysa deim som trælka er, or tvang,
19 To preach the acceptable year of the Lord.
Te lysa ut eit hugnads-år frå Herren.»
20 And he closed the book, and he gave [it] again to the minister, and sat down. And the eyes of all them that were in the synagogue were fastened on him.
Då han hadde late att boki og gjeve henne til tenaren, sette han seg, og alle som i synagoga var, heldt augo sine feste på honom.
21 And he began to say to them, This day is this scripture fulfilled in your ears.
So tok han til ords og byrja soleis: «I dag hev dette skriftordet sannast, som de sjølve kann høyra.»
22 And all bore him testimony, and wondered at the gracious words which proceeded out of his mouth. And they said, Is not this Joseph's son?
Og alle let vel um honom, og undra seg yver dei ovfagre ordi som kom frå hans munn. «Er’kje dette son åt Josef?» sagde dei.
23 And he said to them, Ye will surely say to me this proverb, Physician, heal thyself: whatever we have heard done in Capernaum, do also here in thy country.
Då sagde han til deim: «De vil visst segja med meg som det stend i ordtøket: «Lækjar, læk deg sjølv! Me hev høyrt um alt det som er gjort i Kapernaum - gjer no like eins her i fødesheimen din!»
24 And he said, Verily I say to you, No prophet is accepted in his own country.
Men eg segjer dykk for sant, » heldt han fram: «Ingen profet er velkomen i heimbygdi si.
25 But I tell you in truth, many widows were in Israel in the days of Elijah, when the heaven was shut three years and six months when great famine was throughout all the land:
Og det segjer eg dykk med sannom: Det var mange enkjor i Israel i Elias’ dagar, då himmelen var stengd i tri år og seks månader, so det vart stor svolt og naud i heile landet,
26 But to none of them was Elijah sent, save to Sarepta, [a city] of Sidon, to a woman [that was] a widow.
og endå vart’kje Elias send til nokor av deim, men berre til Sarepta i Sidonarlandet, til ei enkja der.
27 And many lepers were in Israel in the time of Elisha the prophet; and none of them was cleansed, saving Naaman the Syrian.
Og det var mange spilte i Israel den tid profeten Elisa livde, og endå vart ingen av deim rein att, men berre Na’aman, syraren.»
28 And all they in the synagogue, when they heard these things, were filled with wrath,
Då dei i synagoga høyrde det, vart dei alle brennande harme.
29 And rose up, and thrust him out of the city, and led him to the brow of the hill on which their city was built, that they might cast him down headlong.
Dei for upp og dreiv honom ut or byen og førde honom burt på bruni av det fjellet som byen deira var bygd på; der vilde dei støyta honom utyver.
30 But he passing through the midst of them, went away,
Men han gjekk midt igjenom flokken og for sin veg.
31 And came down to Capernaum, a city of Galilee, and taught them on the sabbath-days.
So kom han ned til Kapernaum, ein by i Galilæa. Der lærde han folket på kviledagen;
32 And they were astonished at his doctrine: for his word was with power.
og dei var reint tekne av det han lærde deim, for det var magt i talen hans.
33 And in the synagogue there was a man who had a spirit of an unclean demon; and he cried out with a loud voice,
I synagoga var det ein mann som hadde ei urein ånd i seg. Han sette i og ropa so høgt han kunde:
34 Saying, Let [us] alone; what have we to do with thee, Jesus of Nazareth? art thou come to destroy us? I know thee who thou art, the Holy One of God.
«Hu! Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende på oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud!»
35 And Jesus rebuked him, saying, Hold thy peace, and come out of him. And when the demon had thrown him in the midst, he came out of him, and hurt him not.
Jesus truga den vonde åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!» So kasta åndi honom ned på jordi midt ibland deim og for ut or honom, men skadde honom ikkje.
36 And they were all amazed, and spoke among themselves, saying, What a word [is] this! for with authority and power he commandeth the unclean spirits, and they come out.
Då kom det ein otte yver alle, og dei sagde seg imillom: «Kva er dette for ord? Med mynd og magt talar han til dei ureine ånderne, og dei fer ut!»
37 And the fame of him went out into every place of the surrounding country.
Og det gjekk gjetordet av honom utyver alle bygderne der ikring.
38 And he arose out of the synagogue, and entered into Simon's house. And the mother of Simon's wife was taken with a violent fever; and they besought him for her.
So tok han ut frå synagoga, og gjekk heim til Simon. Vermor åt Simon låg sjuk og hadde sterke hiteflagor, og dei bad han vilde hjelpa henne.
39 And he stood over her, and rebuked the fever; and it left her: and immediately she arose and ministered to them.
Han gjekk innåt, og stod uppyver henne og truga sotti; då slepte sotti henne, og straks reis ho upp og stelte for deim.
40 Now when the sun was setting, all they that had any sick with divers diseases, brought them to him: and he laid his hands on every one of them, and healed them.
Då soli gladde, kom alle til honom med sine sjuke, kva sjukdom dei so drogst med, og han lagde henderne på kvar ein av deim og lækte deim.
41 And demons also came out of many, crying out, and saying, Thou art Christ the Son of God. And he rebuking [them], suffered them not to speak: for they knew that he was Christ.
Mange for det og vonde ånder utor, og dei hua og ropa: «Du er Guds son!» Men han truga deim og gav deim ikkje lov til å tala, av di dei visste han var Messias.
42 And when it was day, he departed, and went into a desert place; and the people sought him, and came to him, and stayed him, that he should not depart from them.
Då det vart dag, drog han ut og for til ein øydestad. Folket leita etter honom, og då dei kom dit han var, freista dei å halda honom att, so han ikkje skulde ganga frå deim.
43 And he said to them, I must preach the kingdom of God to other cities also, for therefore am I sent.
Då sagde han til deim: «Eg lyt bera ut fagnadbodet um Guds rike til dei andre byarne og; for det vart eg send for.»
44 And he preached in the synagogues of Galilee.
Og han heldt ved og tala ordet i synagogorne i Galilæa.
