Acts 4
1 And as they were speaking to the people, the priests, and the captain of the temple, and the Sadducees came upon them,
Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
2 Being grieved that they taught the people, and preached through Jesus the resurrection from the dead.
de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,
3 And they laid hands on them, and put [them] in custody to the next day: for it was now evening.
og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.
4 But many of them who heard the word, believed; and the number of the men was about five thousand.
Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.
5 And it came to pass on the morrow, that their rulers, and elders, and scribes,
Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,
6 And Annas the high priest, and Caiaphas, and John, and Alexander, and as many as were of the kindred of the high priest, were assembled at Jerusalem.
og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,
7 And when they had set them in the midst, they asked, By what power, or by what name have ye done this?
og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?
8 Then Peter, filled with the Holy Spirit, said to them, Ye rulers of the people, and elders of Israel,
Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!
9 If we this day are examined concerning the good deed done to the impotent man, by what means he is made sound.
Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,
10 Be it known to you all, and to all the people of Israel, that by the name of Jesus Christ of Nazareth, whom ye crucified, whom God raised from the dead, [even] by him doth this man stand here before you sound.
da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.
11 This is the stone which was set at naught by you builders, which is become the head of the corner.
Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
12 Neither is there salvation in any other: for there is no other name under heaven given among men, by which we must be saved.
Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
13 Now when they saw the boldness of Peter and John, and perceived that they were unlearned and ignorant men, they marveled; and they took knowledge of them, that they had been with Jesus.
Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
14 And beholding the man who was healed standing with them, they could say nothing against it.
og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
15 But when they had commanded them to withdraw from the council, they conferred among themselves,
De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
16 Saying, What shall we do to these men? for that indeed a notable miracle hath been done by them [is] manifest to all them that dwell in Jerusalem, and we cannot deny [it].
Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
17 But that it may spread no further among the people, let us strictly threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.
Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
18 And they called them, and commanded them not to speak at all, nor teach in the name of Jesus.
Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
19 But Peter and John answered and said to them, Whether it is right in the sight of God to hearken to you rather than to God, judge ye.
Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
20 For we cannot but speak the things which we have seen and heard.
for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
21 So when they had further threatened them, they let them go, finding nothing how they might punish them, because of the people: for all [men] glorified God for that which was done.
De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
22 For the man was above forty years old on whom this miracle of healing was performed.
for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.
23 And being dismissed, they went to their own company, and reported all that the chief priests and elders had said to them.
Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
24 And when they heard that, they lifted up their voice to God with one accord, and said, Lord, thou [art] God, who hast made heaven, and earth, and the sea, and all that is in them;
Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,
25 Who, by the mouth of thy servant David hast said, Why did the heathen rage, and the people imagine vain things?
du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?
26 The kings of the earth stood up, and the rulers were assembled against the Lord, and against his Christ.
Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -
27 For in truth against thy holy child Jesus, whom thou hast anointed, both Herod, and Pontius Pilate, with the Gentiles, and the people of Israel, were assembled,
ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,
28 To do whatever thy hand and thy counsel determined before to be done.
for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.
29 And now, Lord, behold their threatenings: and grant to thy servants, that with all boldness they may speak thy word,
Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
30 By stretching forth thy hand to heal; and that signs and wonders may be done by the name of thy holy child Jesus.
idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.
31 And when they had prayed, the place was shaken where they were assembled; and they were all filled with the Holy Spirit, and they spoke the word of God with boldness.
Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.
32 And the multitude of them that believed were of one heart, and of one soul: neither said any [of them] that aught of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.
33 And with great power the apostles gave testimony of the resurrection of the Lord Jesus: and great grace was upon them all.
Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
34 Neither was there any among them that was in want: for as many as were possessors of lands or houses sold them, and brought the prices of the things that were sold,
For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,
35 And laid [them] down at the apostles' feet: and distribution was made to every man according as he had need.
og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
36 And Joses, who by the apostles was surnamed Barnabas, (which is, being interpreted, The son of consolation, ) a Levite, [and] of the country of Cyprus,
Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,
37 Having land, sold [it], and brought the money, and laid [it] at the apostles' feet.
som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.
