Psalms 132
1 A song of ascents. Yahweh, for David's sake call to mind all his afflictions.
Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
2 Call to mind how he swore to Yahweh, how he vowed to the Mighty One of Jacob.
Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
3 He said, “I will not enter my house or get into my bed,
«Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
4 I will not give sleep to my eyes or rest to my eyelids
ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
5 until I find a place for Yahweh, a tabernacle for the Mighty One of Jacob.”
fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
6 See, we heard about it in Ephrathah; we found it in the fields of Jaar.
Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
7 We will go into God's tabernacle; we will worship at his footstool.
Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
8 Arise, Yahweh, to your resting place, you and the ark of your strength!
Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
9 May your priests be clothed with integrity; may your faithful ones shout for joy.
Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
10 For your servant David's sake, do not turn away from your anointed king.
For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
11 Yahweh swore a sure oath to David, a sure oath that he will not revoke: “I will place one of your descendants on your throne.
Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
12 If your sons keep my covenant and the laws that I will teach them, their children also will sit on your throne forevermore.”
Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
13 Certainly Yahweh has chosen Zion, he has desired her for his seat.
For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
14 “This is my resting place forever. I will live here, for I desire her.
«Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
15 I will abundantly bless her with provisions. I will satisfy her poor with bread.
Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
16 I will clothe her priests with salvation, her faithful ones will shout aloud for joy.
og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
17 There I will make a horn to sprout for David and set up a lamp for my anointed one.
Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
18 I will clothe his enemies with shame, but on him his crown will shine.”
Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
