Mark 6
1 He went out from there and came to his hometown, and his disciples followed him.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 When the Sabbath came, he taught in the synagogue. Many people heard him and they were amazed. They said, “Where did he get these teachings?” “What is this wisdom that has been given to him?” “What are these miracles that he does with his hands?”
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 “Is this not the carpenter, the son of Mary and the brother of James and Joses and Judas and Simon? Are his sisters not here with us?” They were offended by Jesus.
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 Then Jesus said to them, “A prophet is not without honor, except in his hometown and among his own relatives and in his own household.”
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 He was unable to do any mighty work, except to lay his hands on a few sick people and heal them.
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 He was amazed at their unbelief. Then he went around the villages teaching.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 Then he called the twelve and began to send them out two by two, and he gave them authority over the unclean spirits,
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 and instructed them to take nothing for their journey, except a staff—no bread, no bag, and no money in their belts—
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 but to wear sandals, and not to wear two tunics.
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 He said to them, “Whenever you enter a house, remain until you go away from there.
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 If any town will not receive you or listen to you, when you leave that place, shake the dust off your feet as a testimony to them.”
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 They went out and proclaimed that people should turn away from their sins.
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 They cast out many demons, and anointed many sick people with oil and healed them.
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 King Herod heard this, for Jesus' name had become well known. Some were saying, “John the Baptist has been raised from the dead, and that is why these miraculous powers are at work in him.”
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 Some others said, “He is Elijah.” Still others said, “He is a prophet, like one of the prophets in ancient times.”
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 But when Herod heard this he said, “John, whom I beheaded, has been raised.”
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 For Herod sent to have John arrested and he had him bound in prison on account of Herodias (his brother Philip's wife), because he had married her.
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 For John told Herod, “It is not lawful for you to have your brother's wife.”
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 But Herodias held on to anger against him and wanted to kill him, but she could not,
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 for Herod feared John; he knew that he was a righteous and holy man, and he kept him safe. Listening to him made him greatly upset, yet he heard him gladly.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 Then the opportunity came when Herod had his birthday and he made a dinner for his officials, and his commanders, and leaders of Galilee.
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 The daughter of Herodias herself came in and danced for them, and she pleased Herod and his dinner guests. The king said to the girl, “Ask me for anything you want and I will give it to you.”
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 He swore to her saying, “Whatever you ask of me, I will give you, up to half of my kingdom.”
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 She went out and said to her mother, “What should I ask him for?” She said, “The head of John the Baptist.”
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 She immediately hurried back to the king, and she asked, saying, “I want you to give me, right now, the head of John the Baptist on a wooden platter.”
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 Though this deeply grieved the king, he could not refuse her request because of the oath he had made and because of his dinner guests.
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 So the king sent a soldier from his guard and commanded him to bring him John's head. The guard went and beheaded him in the prison.
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 He brought his head on a platter and gave it to the girl, and the girl gave it to her mother.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 When his disciples heard of this, they came and took his body and placed it in a tomb.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 The apostles returned to Jesus and told him all that they had done and taught.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 Then he said to them, “Come away by yourselves into a deserted place and rest a while.” For many were coming and going, and they did not even have time to eat.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 So they went away in the boat to a deserted place by themselves.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 But they saw them leaving and many recognized them, and they ran there together on foot from all the towns, and they arrived there before them.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 When they came ashore, he saw a great crowd and he had compassion on them because they were like sheep without a shepherd. So he began to teach them many things.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 When the hour was late, his disciples came to him and said, “This is a deserted place and the hour is already late.
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 Send them away so that they may go into the nearby countryside and villages to buy something to eat for themselves.”
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 But he answered and said to them, “You give them something to eat.” They said to him, “Can we go and buy two hundred denarii worth of bread and give it to them to eat?”
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 He said to them, “How many loaves do you have? Go and see.” When they found out, they said, “Five loaves and two fish.”
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 He commanded all the people to sit down in groups upon the green grass.
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 They sat down in groups of hundreds and fifties.
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 He took the five loaves and the two fish, and looking up to heaven he blessed and broke the loaves and gave them to the disciples to set before the people. He also divided the two fish among them all.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 They all ate until they were satisfied.
Og de åt alle og blev mette;
43 They took up broken pieces of bread, twelve baskets full, and also pieces of the fish.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 There were five thousand men who ate the loaves.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 Immediately he made his disciples get into the boat and go ahead of him to the other side, to Bethsaida, while he sent the crowd away.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 When they were gone, he went up the mountain to pray.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 Evening came, and the boat was now in the middle of the sea, and he was alone on land.
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 He saw that they straining against the oars, for the wind was against them. About the fourth watch of the night he came to them, walking on the sea, and he wanted to pass by them.
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 But when they saw him walking on the sea, they thought he was a ghost and cried out,
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 because they saw him and were terrified. Immediately he spoke to them and said to them, “Be courageous! It is I! Do not be afraid!”
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 He got into the boat with them, and the wind ceased blowing. They were completely amazed.
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 For they had not understood what the loaves meant. Instead, their hearts were hardened.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 When they had crossed over, they came to land at Gennesaret and anchored the boat.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 When they came out of the boat, the people recognized him immediately,
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 and they ran throughout the whole region and began to bring the sick on their mats to wherever they heard he was.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 Wherever he entered into villages, or cities, or into the country, they would put the sick in the marketplaces. They begged him to let them touch the edge of his garment, and as many as touched him were healed.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
