Mark 12
1 Then Jesus began to teach them in parables. He said, “A man planted a vineyard, put a hedge around it, and dug a pit for a winepress. He built a watchtower and then leased the vineyard to vine growers. Then he went away on a journey.
Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
2 At the right time, he sent a servant to the vine growers to receive from them some of the fruit of the vineyard.
Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
3 But they took him, beat him, and sent him away with nothing.
og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
4 Again he sent to them another servant, and they wounded him in the head and treated him shamefully.
Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
5 He sent yet another, and this one they killed. They treated many others in the same way, beating some and killing others.
Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
6 He had still one more person to send, a beloved son. He was the last one he sent to them. He said, 'They will respect my son.'
Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
7 But the vine growers said to one another, 'This is the heir. Come, let us kill him, and the inheritance will be ours.'
Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
8 They seized him, killed him, and threw him out of the vineyard.
Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
9 Therefore, what will the owner of the vineyard do? He will come and destroy the vine growers and will give the vineyard to others.
Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
10 Have you not read this scripture? 'The stone which the builders rejected has been made the cornerstone.
Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
11 This was from the Lord, and it is marvelous in our eyes.'”
av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
12 They sought to arrest Jesus, but they feared the crowd, for they knew that he had spoken this parable against them. So they left him and went away.
Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
13 Then they sent some of the Pharisees and the Herodians to him to trap him with words.
Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
14 When they came, they said to him, “Teacher, we know that you care for no one's opinion, and you do not show partiality between people. You truly teach the way of God. Is it lawful to pay taxes to Caesar or not? Should we pay or not?”
Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
15 But Jesus knew their hypocrisy and said to them, “Why do you test me? Bring me a denarius so I can look at it.”
Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
16 They brought one to Jesus. He said to them, “Whose likeness and inscription is this?” They said, “Caesar's.”
De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
17 Jesus said, “Give to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's.” They marveled at him.
Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
18 Then Sadducees, who say there is no resurrection, came to him. They asked him, saying,
Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
19 “Teacher, Moses wrote for us, 'If a man's brother dies and leaves a wife behind him, but no child, the man should take the brother's wife, and raise up a descendant for his brother.'
Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
20 There were seven brothers; the first took a wife and then died, leaving no children.
Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
21 Then the second took her and died, leaving no children, and the third likewise.
Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
22 The seven left no children. Last of all, the woman also died.
og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
23 In the resurrection, when they rise again, whose wife will she be? For all seven brothers had her as their wife.”
Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
24 Jesus said, “Is this not the reason you are mistaken, because you do not know the scriptures nor the power of God?
Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
25 For when they rise from the dead, they neither marry nor are given in marriage, but they are like angels in heaven.
For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
26 But concerning the dead that are raised, have you not read in the Book of Moses, in the account about the bush, how God spoke to him and said, 'I am the God of Abraham and the God of Isaac and the God of Jacob'?
Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
27 He is not the God of the dead, but of the living. You are quite mistaken.”
Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
28 One of the scribes came and heard their discussion; he saw that Jesus answered them well. He asked him, “What commandment is the most important of all?”
Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
29 Jesus answered, “The most important is, 'Hear, Israel, the Lord our God, the Lord is one.
Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
30 You must love the Lord your God with all your heart, with all your soul, with all your mind, and with all your strength.'
og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
31 The second commandment is this, 'You must love your neighbor as yourself.' There is no other greater commandment than these.”
Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
32 The scribe said, “Good, Teacher! You have truly said that God is one, and that there is no other besides him.
Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
33 To love him with all the heart and with all the understanding and with all the strength, and to love one's neighbor as oneself, is even more than all burnt offerings and sacrifices.”
Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
34 When Jesus saw that he had given a wise answer, he said to him, “You are not far from the kingdom of God.” After that, no one dared to ask Jesus any more questions.
Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
35 While Jesus was teaching in the temple courts, he said, “How is it that the scribes say the Christ is the son of David?
Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
36 David himself, in the Holy Spirit, said, 'The Lord said to my Lord, “Sit at my right hand, until I make your enemies your footstool.”'
David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
37 David himself calls him 'Lord,' so how can the Christ be David's son?” The large crowd gladly listened to him.
David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
38 In his teaching Jesus said, “Beware of the scribes, who like to walk in long robes and they like the greetings they receive in the marketplaces
Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
39 and they like to have the chief seats in the synagogues and chief places at feasts.
og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
40 They also devour widows' houses, and they pray long prayers for people to see. These men will receive greater condemnation.”
de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
41 Then Jesus sat down across from an offering box in the temple area; he was watching people as they dropped their money into the box. Many rich people put in large amounts of money.
Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
42 Then a poor widow came and put in two mites, worth about a penny.
Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
43 He called his disciples and said to them, “Truly I say to you, this poor widow has put in more than all of them who contributed to the offering box.
Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
44 For all of them gave out of their abundance. But this widow, out of her poverty, put in all of the money which she had to live on. “
For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
