Mark 6
1 And he departed thence and cam into his awne countre and his disciples folowed him.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 And whe the saboth daye was come he beganne to teache in ye synagsge. And many that hearde him were astonyed and sayde: From whens hath he these thinges? and what wysdo is this that is geve vnto him? and suche vertues yt are wrought by his hondes?
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 Is not this that carpeter Maryes sonne ye brother of Iames and Ioses and of Iuda and Simon? and are not his systers here with vs? And they were offended by him.
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 And Iesus sayde vnto the: a prophet is not despysed but in his awne coutre and amonge his awne kynne and amonge the that are of the same housholde.
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 And he coulde there shewe no miracles but leyd his hondes apon a feawe sicke foolke and healed the.
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 And he merveyled at their vnbelefe. And he went aboute by ye tounes yt laye on every syde teachynge.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 And he called ye twelve and beganne to sende them two and two and gave them power over vnclene spretes.
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 And comaunded the that they shuld take nothinge vnto their Iorney save a rodde only: Nether scrippe nether breed nether mony in their pourses:
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 but shuld be shood with sandals. And that they shuld not put on two coottes.
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 And he sayd vnto the: whersoever ye entre in to an house there abyde tyll ye departe thence
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 And whosoever shall not receave you nor heare you when ye departe thence shake of the duste that is vnder youre fete for a witnesse vnto them. I saye verely vnto you it shalbe easyer for Zodom and Gomor at the daye of iudgement then for that cite.
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 And they went out and preached that they shuld repent:
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 and they caste out many devylles. And they annoynted many that were sicke with oyle and healed them.
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 And kynge Herode herde of him (for his name was spreed abroade) and sayd: Iohn Baptiste is rysen agayne from deeth and therfore miracles are wrought by him.
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 Wother sayd it is Helyas: and some sayde: it is a Prophet or as one of ye Prophetes.
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 But when Herode hearde of him he sayd: it is Iohn whom I beheded he is rysen from deeth agayne.
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 For Herode him sylfe had sent forth and had taken Iohn and bounde him and cast him into preson for Herodias sake which was his brother Philippes wyfe. For he had maried her.
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 Iohn sayd vnto Herode: It is not laufull for the to have thy brothers wyfe.
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 Herodias layd wayte for him and wolde have killed him but she coulde not.
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 For Herode feared Iohn knowynge yt he was a iuste man and an holy: and gave him reverence: and when he hearde him he dyd many thinges and hearde him gladly.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 But when a couenient daye was come: Herode on his birth daye made a supper to ye lordes captayns and chefe estates of Galile.
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 And ye doughter of ye sayde Herodias came in and daused and pleased Herode and them that sate at bourde also. Then ye kynge sayd vnto ye mayden: axe of me what thou wilt and I will geve it ye
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 And he sware vnto hyr whatsoever thou shalt axe of me I will geve it ye even vnto ye one halfe of my kyngdome.
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 And she wet forth and sayde to her mother: what shall I axe? And she sayde: Iohn Baptistes heed.
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 And she cam in streygth waye with haste vnto ye kynge and axed sayinge: I will that thou geve me by and by in a charger ye heed of Iohn Baptist.
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 And ye kynge was sory: howbe it for his othes sake and for their sakes which sate at supper also he wolde not put her besyde her purpose.
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 And immediatly ye kynge sent ye hangma and comaunded his heed to be brought in. And he went and beheeded him in the preson
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 and brought his heed in a charger and gave it to the mayden and the mayden gave it to her mother.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 And when his disciples hearde of it they came and toke vp his body and put it in a toumbe.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 And the apostels gaddered them selves to ggedre to Iesus and tolde him all thinges booth what they had done and what they had taught.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 And he sayd vnto them: come ye aparte into the wyldernes and rest awhyle. For there were many comers and goers that they had no leasure so moche as to eate.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 And he wet by ship out of the waye into a deserte place.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 But the people spyed them when they departed: and many knewe him and ranne afote thyther out of all cities and cam thyther before them and came togedder vnto him.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 And Iesus went out and sawe moche people and had compassion on them because they were lyke shepe which had no shepeherde. And he beganne to teache them many thinges.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 And when ye daye was nowe farre spet his disciples came vnto him sayinge: this is a desert place and now the daye is farre passed
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 let the departe that they maye goo into the countrey rounde about and into the tounes and bye the breed: for they have nothinge to eate.
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 He answered and sayde vnto them: geve ye the to eate. And they sayde vnto him: shall we goo and bye ii. C. penyworth of breed and geve the to eate?
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 He sayde vnto the: how many loves have ye? Goo and loke. And when they had serched they sayde: v. and. ii. fysshes.
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 And he comaunded them to make them all syt doune by companyes apon the grene grasse.
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 And they sate doune here a rowe and there arowe by houndredes and by fyfties.
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 And he toke ye. v. loves and ye ii. fysshes and loked vp to heven and blessed and brake the loves and gave them to his disciples to put before the: and the. ii. fysshes he devyded amonge them all.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 And they all dyd eate and were satisfied.
Og de åt alle og blev mette;
43 And they toke vp twelve baskettesfull of the gobbettes and of ye fysshes.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 And they that ate were about fyve thousand men.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 And streyght waye he caused his disciples to goo into the shipe and to goo over the water before vnto Bethsaida whyll he sent awaye the people.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 And assone as he had sent them away he departed into a moutayne to praye.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 And when even was come the ship was in the middes of the see and he alone on the londe
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 and he sawe the troubled in rowynge for the wynde was cotrary vnto them. And aboute ye fourth quartre of ye nyght he came vnto the walkinge apon the see and wolde have passed by the.
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 When they sawe him walkinge apon the see they supposed it had bene a sprete and cryed oute:
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 For they all sawe him and were afrayed. And anon he talked with them and sayde vnto them: be of good chere it is I be not afrayed.
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 And he went vp vnto them into the shippe and the wynde ceased and they were sore amased in them selves beyonde measure and marveyled.
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 For they remembred not of the loves because their hertes were blynded.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 And they came over and went into the londe of Genezareth and drue vp into the haven.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 And assone as they were come out of ye shippe streyght they knewe him
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 and ran forth throughout all ye region rounde about and began to cary aboute in beeddes all yt were sicke to the place where they heard tell yt he was.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 And whyther soever he entred into tounes cities or villages they layde their sicke in the stretes and prayed him that they myght touche and it were but the edge of his vesture. And as many as touched him were safe.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
