Luke 1
1 To his Excellency, Theophilus. Many attempts have been already made to draw up an account of those events which have reached their conclusion among us,
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
2 just as they were reported to us by those who from the beginning were eye-witnesses, and afterwards became bearers of the Message.
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
3 And, therefore, I also, since I have investigated all these events with great care from their very beginning, have resolved to write a connected history of them for you,
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
4 in order that you may be able to satisfy yourself of the accuracy of the story which you have heard from the lips of others.
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
5 In the reign of Herod, King of Judea, there was a priest named Zechariah, who belonged to the Division called after Abijah. His wife, whose name was Elizabeth, was also a descendant of Aaron.
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
6 They were both righteous people, who lived blameless lives, guiding their steps by all the commandments and ordinances of the Lord.
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
7 But they had no child, Elizabeth being barren; and both of them were advanced in years.
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
8 One day, when Zechariah was officiating as priest before God, during the turn of his Division,
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
9 it fell to him by lot, in accordance with the practice among the priests, to go into the Temple of the Lord and burn incense;
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
10 and, as it was the Hour of Incense, the people were all praying outside.
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
11 And an angel of the Lord appeared to him, standing on the right of the Altar of Incense.
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
12 Zechariah was startled at the sight and was awe-struck.
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
13 But the angel said to him: “Do not be afraid, Zechariah; your prayer has been heard, and your wife Elizabeth shall bear you a son, whom you shall call by the name John.
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
14 He shall be to you a joy and a delight; and many shall rejoice over his birth.
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
15 For he shall be great in the sight of the Lord; he shall not drink any wine or strong drink, and he shall be filled with the Holy Spirit from the very hour of his birth,
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
16 and shall reconcile many of the Israelites to the Lord their God.
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
17 He shall go before him in the spirit and with the power of Elijah, ‘to reconcile fathers to their children’ and the disobedient to the wisdom of the righteous, and so make ready for the Lord a people prepared for him.”
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
18 “How can I be sure of this?” Zechariah asked the angel. “For I am an old man and my wife is advanced in years.”
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
19 “I am Gabriel,” the angel answered, “who stand in the presence of God, and I have been sent to speak to you and to bring you this good news.
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
20 And now you shall be silent and unable to speak until the day when this takes place, because you did not believe what I said, though my words will be fulfilled in due course.”
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
21 Meanwhile the people were watching for Zechariah, wondering at his remaining so long in the Temple.
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
22 When he came out, he was unable to speak to them, and they perceived that he had seen a vision there. But Zechariah kept making signs to them, and remained dumb.
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
23 And, as soon as his term of service was finished, he returned home.
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
24 After this his wife, Elizabeth, expecting to become a mother, lived in seclusion for five months.
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
25 “This is what the Lord has done for me,” she said, “now that he has deigned to take away the reproach under which I have been living.”
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
26 Six months later the angel Gabriel was sent from God to a town in Galilee called Nazareth,
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 to a maiden there who was betrothed to a man named Joseph, a descendant of David. Her name was Mary.
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
28 Gabriel came into her presence and said: “Hail, you who have been highly favoured! The Lord is with you.”
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
29 Mary was much disturbed at his words, and was wondering to herself what such a greeting could mean,
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
30 when the angel spoke again: “Do not be afraid, Mary, for you have found favour with God.
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
31 And now, you shall be with child and give birth to a son, and you shall give him the name Jesus.
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 The child shall be great and shall be called ‘Son of the Most High,’ and the Lord God will give him the throne of his ancestor David,
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 and he shall reign over the descendants of Jacob for ever; And to his kingdom there shall be no end.” (aiōn g165)
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
34 “How can this be?” Mary asked the angel. “For I have no husband.”
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
35 “The Holy Spirit shall descend upon you,” answered the angel, “and the Power of the Most High shall overshadow you; and therefore the child will be called ‘holy,’ and ‘Son of God.’
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
36 And Elizabeth, your cousin, is herself also expecting a son in her old age; and it is now the sixth month with her, though she is called barren;
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
37 for no promise from God shall fail to be fulfilled.”
For ingen ting er umulig for Gud.
38 “I am the servant of the Lord,” exclaimed Mary; “let it be with me as you have said.” Then the angel left her.
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
39 Soon after this Mary set out, and made her way quickly into the hill-country, to a town in Judah;
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
40 and there she went into Zechariah’s house and greeted Elizabeth.
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
41 When Elizabeth heard Mary’s greeting, the child moved within her, and Elizabeth herself was filled with the Holy Spirit,
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
42 and cried aloud: “Blessed are you among women, and blessed is your unborn child!
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
43 But how have I this honour, that the mother of my Lord should come to me?
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
44 For, as soon as your greeting reached my ears, the child moved within me with delight!
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
45 Happy indeed is she who believed that the promise which she received from the Lord would be fulfilled.”
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
46 And Mary said: “My soul exalts the Lord,
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
47 my spirit delights in God my Saviour;
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
48 for he has remembered his servant in her lowliness; And from this hour all ages will count me happy!
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
49 Great things has the Almighty done for me; And holy is his name.
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
50 From age to age his mercy rests On those who reverence him.
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 Mighty are the deeds of his arm; He scatters the proud with their own devices,
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
52 he casts down princes from their thrones, and the lowly he uplifts,
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
53 the hungry he loads with gifts, and the rich he sends empty away.
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
54 He has stretched out his hand to his servant Israel, Ever mindful of his mercy
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. (aiōn g165)
56 Mary stayed with Elizabeth about three months, and then returned to her home.
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
57 When Elizabeth’s time came, she gave birth to a son;
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
58 and her neighbours and relations, hearing of the great goodness of the Lord to her, came to share her joy.
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
59 A week later they met to circumcise the child, and were about to call him ‘Zechariah’ after his father,
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
60 when his mother interposed: “No, he is to be called John.”
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
61 “You have no relation of that name!” they exclaimed;
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
62 and they made signs to the child’s father, to find out what he wished the child to be called.
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
63 Asking for a writing-tablet, he wrote the words — ‘His name is John.’ Every one was surprised;
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
64 and immediately Zechariah recovered his voice and the use of his tongue, and began to bless God.
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
65 All their neighbours were awe-struck at this; and throughout the hill-country of Judea the whole story was much talked about;
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
66 and all who heard it kept it in mind, asking one another — “What can this child be destined to become?” For the Power of the Lord was with him.
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
67 Then his father Zechariah was filled with the Holy Spirit, and, speaking under inspiration, said:
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
68 “Blessed is the Lord, the God of Israel, Who has visited his people and wrought their deliverance,
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
69 and has raised up for us the Strength of our Salvation In the House of his servant David —
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, (aiōn g165)
71 Salvation from our enemies and from the hands of all that hate us,
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
72 showing mercy to our forefathers, And mindful of his sacred Covenant.
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
73 This was the oath which he swore to our forefather Abraham —
den ed han svor Abraham, vår far,
74 That we should be rescued from the hands of our enemies,
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
75 and should serve him without fear in holiness and righteousness, In his presence all our days.
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
76 And thou, Child, shalt be called Prophet of the Most High, For thou shalt go before the Lord to make ready his way,
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
77 to give his people the knowledge of salvation In the forgiveness of their sins,
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
78 through the tender mercy of our God, Whereby the Dawn will break on us from Heaven,
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
79 to give light to those who dwell in darkness and the shadow of death, And guide our feet into the way of peace.”
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
80 The child grew and became strong in spirit; and he lived in the Wilds till the time came for his appearance before Israel.
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
