Mark 6
1 And Jesus departed from there and came to his own city, and his disciples attended him.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 And when the sabbath came, he began to teach in the synagogue. And many who heard him were astonished, and said: Whence hath he obtained these things? And, what wisdom is this, which is given to him! and that such mighty works are done by his hands!
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 Is not this the carpenter, the son of Mary, and the brother of James and of Joses and of Judas and of Simon? And are not his sisters here with us? And they were stumbled in him.
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 And Jesus said to them: There is no prophet who is little, except in his own city, and among his kindred, and at home.
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 And he could not there do even one mighty work, except that he laid his hand on a few sick, and healed them.
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 And he wondered at the defect of their faith. And he travelled about the villages and taught.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 And he called his twelve, and began to send them forth, two and two; and he gave them authority over unclean spirits, to cast them out.
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 And he commanded them to take nothing for the journey, except a staff only; neither a wallet, nor bread, nor brass in their purses;
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 but to be shod with sandals, and not put on two coats.
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 And he said to them: Into whatever house ye enter, there abide till ye leave the place.
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 And whoever will not receive you, nor hear you, when ye go out from that place shake off the dust that is under your feet, for a testimony to them. Verily I say to you, There will be comfort for Sodom and Gomorrah in the day of judgment rather than for that city.
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 And they went out and proclaimed, that men should repent.
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 And they cast out many demons, and many of the sick they anointed with oil, and healed them.
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 And Herod the king heard of Jesus, for his name had become known to him, and he said: John the Baptizer hath risen from the dead: and therefore it is, mighty deeds are done by him.
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 Others said: He is Elijah: and others: He is a prophet, like one of the prophets.
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 But when Herod heard of him, he said: He is that John whose head I struck off: he is risen from the dead.
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 For Herod had sent and seized John and bound him in prison, on account of Herodias, his brother Philips wife, whom he had taken.
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 For John had said to Herod: It is not lawful for thee to take thy brother's wife.
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 And Herodias herself was an enemy to him, and wished to kill him, but was not able.
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 For Herod was afraid of John, because he knew him to be a just and holy man: and he observed him, and gave ear to him in many things and did the things, and he heard him with satisfaction.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 And there was a noted day, when Herod made a supper, in the house of his nativity, for his nobles and the chiliarchs and the chiefs of Galilee.
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 And the daughter of Herodias came in, and danced; and she pleased Herod and those reclining with him. And the king said to the maid: Ask of me what thou pleasest, and I will give it thee.
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 And he swore to her: Whatever thou shalt ask, I will give thee, even to the half of my kingdom.
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 And she went out, and said to her mother: What shall I ask of him? She said to her: The head of John the Baptizer.
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 And she soon entered with eagerness to the king, and said: I desire that thou, this hour, give me in a dish the head of John the Baptizer.
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 And it pained the king greatly; yet, on account of the oath, and on account of the guests, he would not deny her:
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 and the king sent immediately an executioner, and commanded him to bring the head of John. And he went, and struck off the head of John in the prison;
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 and brought it on a dish, and gave it to the maid; and the maid gave it to her mother.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 And his disciples heard of it; and they came and took up the corpse, and laid it in a Sepulchre.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 And the legates assembled before Jesus, and told him all they had done, and all they had taught.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 And he said to them: Come, let us go into a desert by ourselves, and rest a little. For there were many going and coming, and they had not opportunity even to eat bread.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 And they went by ship to a desert place by themselves.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 But many saw them, as they departed, and knew them; and from all the cities, they ran thither by land before him.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 And Jesus disembarked and saw great multitudes: and he compassionated them, because they were like sheep having no shepherd. And he began to teach them many things.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 And when the time was advanced, his disciples came to him, and said to him: This is a desert place, and the time is advanced.
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 Dismiss them, that they may go into the fields around us and into the villages, and may buy themselves bread; for they have nothing to eat.
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 And he said to them: Give ye them to eat. They say to him: Shall we go and buy bread of the value of two hundred denarii, and give them to eat?
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 And he said to them: Go, see how many loaves ye have here. And when they had seen, they say to him: Five loaves and two fishes.
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 And he bid them make the people recline on the grass by companies.
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 And they reclined, by companies of a hundred, and of fifty.
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 And he took the five loaves and the two fishes, and looked towards heaven, and blessed and brake the bread, and gave to his disciples to set before them: and they divided also the two fishes among them all.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 And they all ate, and were satisfied.
Og de åt alle og blev mette;
43 And they took up twelve baskets full of the fragments and of the fishes.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 And they who had eaten bread were five thousand men.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 And he immediately constrained his disciples to take ship, and go before him to the other side, to Bethsaida, while he dismissed the multitudes.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 And when he had dismissed them, he went to a mountain to pray.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 And when evening came, the ship was in the middle of the sea, and he alone on the land.
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 And he saw them straining themselves in rowing; for the wind was against them. And in the fourth watch of the night, Jesus came to them walking on the waters; and he was disposed to pass by them.
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 And they saw him walking on the waters, and they supposed that the appearance was a spectre: and they cried out.
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 For they all saw him, and were afraid. And immediately he spoke with them, and said to them: Take courage; it is I; fear not.
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 And he entered into the ship to them; and the wind ceased. And they were greatly amazed, and astonished among themselves.
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 For they did not learn by the bread; because their heart was stupid.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 And when they had passed to the other shore, they came to the land of Gennesaret.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 And when they went out of the ship, immediately the men of the place knew him.
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 And they ran through all that region, and began to bring forth them that were sick, bearing them on beds to where they heard he was.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 And wherever he entered into villages or cities, the sick were laid in he streets: and they besought him, that they might touch but the extremity of his raiment. And all they that touched him, were healed.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
