Luke 18
1 AND he spake also a parable to them, that in all time (men) should pray and not weary.
Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
2 There was a judge in a certain city who of Aloha was not afraid, and of men was not regardful.
Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
3 But a certain widow was in that city, who came to him, saying, Avenge me of my adversary.
Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
4 And he was not willing long time; but afterward he said within himself, If of Aloha I am not afraid, and of men am not regardful,
Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
5 yet, because this widow wearies me, I will avenge her, that in all time she come not molesting me.
vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
6 And our Lord said, Hear what saith the unrighteous judge.
Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
7 But shall not Aloha do vengeance for his chosen, who cry to him by day and by night, and prolong his spirit towards them?
Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
8 I tell you he will avenge them speedily. Nevertheless, when the Son of man shall come, will he find faith upon the earth?
Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
9 And he spake this parable against some who trusted in themselves that they were just, and despised all (men):
Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
10 Two men went up to the temple to pray, the one a Pharisha, the other a publican;
To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
11 and, behold, the Pharisha stood (and) within himself these words prayed: Aloha, I thank thee that I am not as the rest of men, rapacious and unjust, and adulterers; nor as this publican.
Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
12 But I fast twice in the week, and tithe whatever I possess.
Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
13 But that publican stood from afar, and would not even his eyes lift up to heaven, but smote upon his breast, saying, Aloha, be merciful to me a sinner!
Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
14 I tell you that this one went down justified to his house, rather than that Pharisha. For every man who exalteth himself shall be humbled, and every one who humbleth himself shall be exalted.
Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
15 Then they brought to him infants, that he should touch them: and the disciples saw it, and rebuked them.
De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
16 But Jeshu called them, and said to them, Suffer children to come to me, and forbid them not; for of those who are as these,
Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
17 of them is the kingdom of heaven. Amen I say to you, That whoever does not receive the kingdom of Aloha as a child, shall not enter into it.
Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
18 AND one of the rulers asked him, saying, Good Teacher, what shall I do that I may inherit eternal life? (aiōnios g166)
Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
19 Jeshu saith to him, Why callest thou me good, and none is good but one, Aloha?
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
20 The commandments thou knowest, Thou shalt not kill, and, Thou shalt not commit adultery, and, Thou shalt not steal, and, Thou shalt not witness false testimony, Honour thy father and thy mother.
Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
21 He saith to him, These all have I kept from my childhood.
Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
22 But when Jeshu heard this, he said to him, One thing is lacking with thee; go, sell whatever thou hast, and give to the poor, and thou shalt have treasure in heaven, and come after me.
Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
23 But he, when he heard these words, was grieved; for he was very rich.
Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
24 And when Jeshu saw that he was grieved, he said, How difficult is it to those who have riches to enter into the kingdom of Aloha!
Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
25 It is easier for a camel into the aperture of a needle to enter, than the rich into the kingdom of Aloha.
For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
26 They who heard said to him, And who can be saved?
Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
27 But Jeshu said, Those (things) which with the sons of men are not possible, with Aloha are possible to be done.
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
28 Shemun Kipha said to him, Behold, we have forsaken every thing, and have come after thee.
Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
29 Jeshu saith to him, Amen I say to you, That no man who leaveth houses, or fathers, or brethren, or wife, or children, for the kingdom of Aloha,
Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
31 AND Jeshu took the twelve, and said to them, Behold, we go up to Urishlem, and shall be fulfilled all (things) that are written in the prophets concerning the Son of man.
Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
32 For he will be delivered to the Gentiles; and they will deride him, and spit in his face,
For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
33 and will scourge him, and maltreat him, and kill him; and the third day he shall arise.
og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
34 But not one of these understood they: for this word was hidden from them, and they knew not those sayings which were spoken with them.
Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
35 And as he drew nigh to Jirichu, a certain blind man was sitting by the road-side, and begging.
Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
36 And he heard the voice of the multitude as it was passing, and asked what was this.
Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
37 They say to him, Jeshu Natsroya passeth.
De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38 And he cried and said, Jeshu bar David, have mercy on me!
Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
39 And they who went before Jeshu rebuked him, that he might be silent: but he cried out the more, Son of David, have mercy on me!
Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
40 And Jeshu stood, and commanded that they should lead him unto him. And when he, approached him, he asked him and said to him,
Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
41 What wilt thou I shall do for thee? And he said, My Lord, that I may see.
Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
42 And Jeshu said to him, See! thy faith hath saved thee.
Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
43 And in an instant he saw, and came after him, and glorified Aloha: and all the people, when they saw, gave praise to Aloha.
Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
