Mark 6
1 And He went out from there and (came *N+kO) into the hometown of Him, and follow Him the disciples of Him.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 And when was becoming [the] Sabbath He began to teach in the synagogue; and many hearing were astonished saying; From where to this [man] these things, and what [is] the wisdom which having been given (to Him *N+kO) (for *k) even (the *no) miracles such through the hands of Him (are done? *N+kO)
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 Surely this is the carpenter, the son of Mary (and *no) brother (now *k) of James and of Joses and of Judas and of Simon? And surely are the sisters of Him here with us? And they were offended by Him.
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 (And *no) was saying (now *k) to them Jesus that Not is a prophet without honor only except in the hometown of him and among the relatives of him and in the household of him.
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 And not He was able there to do not any work of power only except on a few sick having laid the hands He healed.
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 And (He was marveling *NK+o) because of the unbelief of them. And He was going the villages around teaching.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 And He calls near the Twelve and He began them to send forth two [by] two and He was gaving to them authority over the spirits unclean
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 And He instructed to them that nothing they may take for [the] journey only except a staff alone, no bread nor bag nor in the belt money,
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 but having put on yourselves sandals, and not (may put on *NK+o) two tunics.
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 And He was saying to them; Wherever (maybe *NK+o) you shall enter into a house, there do remain until maybe you may go out from there.
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 And (whatever *N+kO) maybe (place *no) not (he may receive *N+kO) you nor may hear you, departing from there do shake off the dust which [is] under the feet of you for a testimony against them. (Amen I say to you more tolerable will be for Sodom or for Gomorrah in day of judgment than for the for city that [one]. *K)
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 And having gone out (they proclaimed *N+kO) that (they may repent, *N+kO)
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 And demons many they were casting out and were anointing with oil many sick and were healing [them].
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 And heard King Herod; well known for became the name of Him. And (they were saying *N+kO) that John the [one] baptizing (he has been raised *N+kO) out from [the] dead and because of this operate the miraculous powers in him.
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 Others (however *no) were saying that Elijah He is; Others now were saying that A prophet (is or *K) like one of the prophets.
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 Having heard now Herod (was saying *N+kO) (that: *k) Whom I myself beheaded John — he ([it] is he himself *k) is risen (from *ko) (dead. *KO)
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 Himself for Herod having sent he seized John and bound him in prison on account of Herodias the wife of Philip the brother of him because her he had married;
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 Were saying for John to Herod that Not it is lawful for you to have the wife of the brother of you.
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 And Herodias was holding it against him and he was wishing him to kill and not he was able;
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 for Herod was afraid of John knowing him [to be] a man righteous and holy and he was keeping safe him. And when having heard him much (he was perplexed *N+KO) and gladly him was hearing.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 And when was coming [a] day opportune when Herod on the birthday of him a banquet (made *N+kO) for the great men of him and for the chief captains and for the leading [men] of Galilee
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 and when was entering the daughter (of him *N+KO) Herodias and when having danced (and *ko) (she pleased *N+kO) Herod and those reclining with [him] said (now *o) the king to the girl; do ask me whatever if you shall wish, and I will give to you.
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 And he swore to her (greatly *N) whatever (thing *N+kO) if me you shall ask I will give you until half of the kingdom of mine.
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 (And *no) (now *k) having gone out she said to the mother of her; What (shall I ask for myself? *N+kO) And she said; The head of John the [one] (baptizing. *N+kO)
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 And having entered immediately with haste to the king she asked saying; I desire that at once may you give to me on a platter the head of John the Baptist.
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 And encompassingly sorrowful having been made the king on account of the oaths and those (reclining with [him] *N+KO) not was he willing to refuse her.
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 And immediately having sent the king an executioner he commanded (to be brought *N+kO) the head of him. (And *N+kO) having gone he beheaded him in the prison
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 and brought the head of him on a platter and gave it to the girl, and the girl gave it to the mother of her.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 And having heard [it] the disciples of him came and they took up the body of him and laid it in [a] tomb.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 And are gathered together the apostles to Jesus and they related to him all things (and *k) how much they had done and how much they had taught.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 And (He speaks *N+kO) to them; Come you yourselves yourselves apart [your] own to [a] solitary place and (do rest *N+kO) a little; Were for those coming and those going [are] many, and not even to eat were they able.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 And they went away (in *no) the boat into [a] solitary place on [their] own.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 And they saw them going (crowds *K) and (recognized *NK+O) (him *k) many and on foot from all the cities ran together there and went before them (and together went to him. *K)
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 And having gone out He saw (Jesus *k) a great crowd and was moved with compassion toward (them *N+kO) because they were like sheep not having a shepherd. And He began to teach them many things.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 And already when the hour late being having come to Him the disciples of Him (were saying *N+kO) that Desolate is the place, and already [it is] an hour late;
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 do dismiss them that having gone to the surrounding region and villages they may buy for themselves something (loaves for *K) may eat (not they have. *K)
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 But answering He said to them; do give to them you yourselves [something] to eat. And they say to Him; Having gone shall we buy denarii two hundred of bread and [then] (we will give *N+kO) them [it] to eat?
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 And He says to them; How many loaves have you do go (and *k) do see. And having known they say; Five and two fish.
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 And He commanded them (to recline *NK+o) all groups [by] groups on the green grass.
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 And they sat down groups [by] groups (by *N+kO) hundreds and (by *N+kO) fifties.
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 And having taken the five loaves and the two fish, having looked up to the heaven He blessed and He broke the loaves and He was giving [them] to the disciples of Him that (they may set before *N+kO) them, And the two fish He divided among all.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 And ate all and were satisfied,
Og de åt alle og blev mette;
43 And they took up (of fragments *N+kO) twelve (hand-baskets fullness *N+kO) and of the fish.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 And were those having eaten of the loaves (about *K) five thousand men.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 And immediately He compelled the disciples of Him to climb into the boat and to go before to the other side to Bethsaida until He himself (dismisses *N+kO) the crowd.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 And having taken leave of them He departed into the mountain to pray.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 And when evening having come was the boat in [the] midst of the sea, and He himself alone upon the land.
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 And (seeing *N+kO) them straining in the rowing, was for the wind contrary to them, (and *k) About [the] fourth watch of the night He comes to them walking on the sea and He was wishing to pass by them.
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 And having seen Him on the sea walking they thought (that *no) a ghost ([it] is, *N+kO) and cried out;
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 All for Him saw and were troubled. (now *N+kO) immediately He spoke with them and says to them; Take courage! I myself am [He], not do fear.
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 And He went up to them into the boat, and ceased the wind. And exceedingly over excessive in themselves they were amazed (and were marveling; *K)
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 not for they understood by the loaves, (but *N+KO) were of them the heart hardened.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 And having passed over to the land they came (to *no) Gennesaret and drew to shore.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 And when were exiting they out of the boat immediately having recognized Him
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 (they ran around *N+kO) all the (region *N+kO) that (and *no) they began on the mats those sick being to carry about to wherever they were hearing that (there *ko) He is.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 And wherever maybe He was entering into villages or (into *no) cities or (into *no) fields in the marketplaces they were laying those ailing and were begging Him that only only of the fringe the clothing of Him they shall touch, and as many as maybe (touched *N+kO) Him were being healed.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
