Psalms 83
1 A Song, a Melody of Asaph. O God, Do not keep quiet, Do not hold thy peace, Neither be thou still, O GOD!
En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
2 For lo! thine enemies, are tumultuous, And, they who hate thee, have lifted up the head;
For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
3 Against thy people, they craftily devise a secret plot, And conspire against thy treasured ones.
Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
4 They have said—Come, and let us wipe them out from being a nation, That the name of Israel may be remembered no more.
De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
5 For they have taken counsel with one heart, Against thee—a covenant, would they solemnize—
For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
6 The tents of Edom, and the Ishmaelites, of Moab and the Hagarenes;
Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
7 Gebal and Ammon, and Amalek, The Philistines, with the dwellers in Tyre;
Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
8 Even Assyria hath joined herself with them, They have become an arm to the sons of Lot. (Selah)
Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)
9 Make them like Midian, like Sisera, like Jabin, by the torrent of Kishon;
Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
10 They perished at En-dor, They become manure for the soil!
De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
11 Make them—their nobles—like Oreb and like Zeeb, And, like Zebah and like Zalmunna, all their princes:
La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
12 Who said—Let us take a possession for ourselves, The pastures of God!
dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
13 O my God, make them, As whirling [dust], As chaff before a wind;
Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
14 As a fire burneth a forest, —And as a flame setteth mountains ablaze,
Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
15 So, wilt thou pursue them with thy tempest, —And, with thy storm-wind, wilt terrify them:
således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
16 Fill thou their faces with dishonour, That men may seek thy Name, O Yahweh;
Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
17 Let them turn pale, and be terrified to futurity, Yea let them blush, and perish:
La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
18 That men may know that, thou, Whose Name alone is Yahweh, Art Most High over all the earth.
Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
