Psalms 110

1 David’s. A Melody. The declaration of Yahweh to my Lord—Sit thou at my right hand, Until I make thy foes thy footstool.

Av David; en salme. Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

2 Thy sceptre of strength, will Yahweh extend out of Zion, Tread thou down, in the midst of thy foes.

Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender!

3 Thy people, will freely offer themselves, in the day of thine army, —in the splendours of holiness, out of the womb of the dawn, To thee, [shall spring forth] the dew of thy youth.

Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til dig, som dugg ut av morgenrødens skjød.

4 Yahweh, hath sworn—and will not repent, Thou, [shalt be] a priest unto times age-abiding, after the manner of Melchizedek.

Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis.

5 My Lord, on thy right hand, —hath shattered—in the day of his anger—kings;

Herren ved din høire hånd knuser konger på sin vredes dag.

6 He will judge among the nations—full of dead bodies! He hath shattered the head over a land far extended:

Han holder dom iblandt hedningene, fyller op med lik, knuser hoder over den vide jord.

7 Of the torrent in the way, will he drink; —For this cause, will he lift up [his] head.

Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høit sitt hode.