Proverbs 29
1 He that being often reproved stiffeneth his neck, suddenly shall be hurt, and there be no healing.
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
2 When the righteous become great, the people rejoice, but, when a lawless man beareth rule, a people sigh.
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
3 A man who loveth wisdom, gladdeneth his father, but, a companion of harlots, destroyeth wealth.
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
4 A king, by justice, shall establish a land, —but, a man open to bribes, bringeth it to ruin.
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
5 A man who flattereth his neighbour, spreadeth, a net, over his steps.
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
6 In the transgression of a wicked man, is a snare, but, the righteous, doth shout in triumph and rejoice.
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
7 The righteous doth acknowledge the plea of the poor, but, the lawless, regardeth not knowledge.
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
8 Men given to mockery, inflame a city, —but, wise men, turn away anger.
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
9 A wise man pleading with a foolish man, whether he rage or laugh, there is no settlement.
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
10 Blood-thirsty men, hate the blameless man, and, as for the upright, they seek his life.
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11 All his anger, doth a dullard let go, but, a wise man, by keeping it back, stilleth it.
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12 When a ruler giveth heed to the word of falsehood, all his attendants, become lawless.
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13 The poor man and the man of usury, meet together, he that enlighteneth the eyes of them both, is Yahweh.
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
14 When a king judgeth faithfully the poor, his throne, to futurity, shall be established.
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15 A rod with rebuke, giveth wisdom, but, a youth unrestrained, bringeth shame to his mother.
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
16 When the lawless become great, transgression increaseth, but, the righteous, shall behold, their ruin.
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
17 Correct thy son, that he may give thee rest, that he may give delight to thy soul.
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
18 Where there is no vision, a people is let loose, but, he that keepeth instruction, how happy is he!
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
19 By words, a servant will not be corrected, though he perceiveth, yet is there no answer.
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20 Thou hast seen a man hasty in his words, —there is, more hope of a dullard, than of him.
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
21 He that dealeth tenderly with his servant from childhood, in his after life, shall have him for a son.
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
22 A man given to anger, stirreth up strife, and, he that exceedeth in wrath, aboundeth in transgression.
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
23 The loftiness of a man, layeth him low, —but, one of a lowly spirit, shall attain unto honour.
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 He that shareth with a thief, hateth himself, an oath, he heareth, yet may not tell.
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
25 The fear of man, setteth a snare, but, he that trusteth in Yahweh, shall be placed on high.
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
26 Many, seek the face of a ruler, but, from Yahweh, is the sentence of each one.
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
27 An abomination to the righteous, is the man of perversity, and, an abomination to the lawless, is a man of straightforward way.
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
