Proverbs 28

1 The lawless, fleeth when no man pursueth, but, the righteous, like a lion, are confident.

Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.

2 For the transgressions of a land, many are the rulers thereof, but, under an intelligent and discerning man, stability is prolonged.

Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.

3 A poor man, who oppresseth the helpless, [is like] a rain beating down, leaving no food.

Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.

4 They who forsake instruction, praise one who is lawless, while, they who keep instruction, are at strife with them.

Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.

5 Wicked men, consider not justice, but, they who seek Yahweh, consider everything.

Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.

6 Better a poor man walking in his integrity, than one who is crooked—turning two ways, though, he, be rich.

Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.

7 He that keepeth instruction, is a son with discernment, but, a companion of squanderers, bringeth shame to his father.

Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.

8 He that increaseth his substance by interest and profit, for one ready to favour the poor, doth gather it.

Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.

9 He that turneth away his ear from hearing instruction, even his prayer, is an abomination.

Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.

10 He that misguideth the upright into a hurtful way! into his own pit, he himself, shall fall, but, men of integrity, shall inherit good.

Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.

11 Wise in his own eyes, is the man that is rich, but, a poor man of discernment, searcheth him out.

Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.

12 In the exulting of the righteous, there is great glorying, but, when the lawless arise, a man must be sought for.

Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.

13 He that covereth his transgressions, shall not prosper, but, he that confesseth and forsaketh, shall find compassion.

Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.

14 How happy the man who is ever circumspect, whereas, he that hardeneth his heart, shall fall into calamity.

Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.

15 A growling lion, and a ranging bear, is a lawless ruler, over a poor people.

Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.

16 A leader, may lack intelligence, yet abound in oppressions, The hater of greed, shall lengthen out days.

Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.

17 A man oppressed with a person’s blood, unto a pit, shall flee, let them not hold him back.

Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.

18 He that walketh with integrity, shall be saved, but, he that is crooked, turning two ways, shall fall in one.

Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.

19 He that tilleth his ground, shall have plenty of bread, but, he that pursueth empty-heads, shall have plenty of poverty.

Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.

20 A man of fidelity, aboundeth in blessings, but, one hasting to be rich, shall not be held innocent.

Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.

21 To take note of faces [in judgment], is not good, and, for a bit of bread, a man will transgress.

Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.

22 A man, hasting to be rich, hath an evil eye, and knoweth not when want may overtake him.

I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.

23 He that reproveth a man, shall, afterwards, find more, favour, than he that useth a flattering tongue.

Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.

24 He that robbeth his father or his mother, and saith, It is no transgression, companion, is he to one who wasteth.

Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.

25 The ambitious in soul, stirreth up strife, but, he that trusteth in Yahweh, shall be enriched.

Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.

26 He that trusteth his own heart, the same, is a dullard, but, he that walketh wisely, the same, shall be delivered.

Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.

27 One who giveth to the poor, shall have no want, but, he that hideth his eyes, shall receive many a curse.

Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.

28 When lawless men rise, a common man will hide himself, but, when they perish, righteous men multiply.

Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.