Proverbs 12

1 He that loveth correction, loveth knowledge, but, he that hateth reproof, is brutish.

Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.

2 A good man, obtaineth favour from Yahweh, but, a man of wicked devices, will he condemn.

Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.

3 A son of earth, shall not be established, by lawlessness, but, the root of the righteous, shall not be disturbed.

Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.

4 A virtuous woman, is the crown of her husband, but, a veritable decay in his bones, is she that causeth shame.

En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.

5 The plans of the righteous, are just, but, the counsels of the lawless, are deceitful.

De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.

6 The words of the lawless, are—of lying in wait for blood, but, the mouth of the upright, shall deliver them.

De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.

7 Overthrown are the lawless and they are not, but, the house of the righteous, shall stand.

De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.

8 In proportion to his prudence, is a man, to be praised, but, the perverse in heart, shall be an object of contempt.

En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.

9 Better slighted, and have a servant, than to honour oneself, and come short of bread.

Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.

10 A righteous man, regardeth the desire of his beast, but, the compassions of the lawless, are cruel.

Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.

11 He that tilleth his land, shall be filled with food, but, he that runneth after worthless men, lacketh sense.

Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.

12 A lawless man craveth the prey of the wicked, but, the root of the righteous, is enduring.

Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.

13 By the transgression of the lips, is the wicked man, ensnared, but the righteous, cometh out of distress.

I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.

14 Of the fruit of a man’s mouth, shall he be satisfied with good, and, the dealing of the hands of a son of earth, shall be paid back to him.

Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.

15 The way of the foolish, is right in his own eyes, but, he that hearkeneth to counsel, is wise.

Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.

16 A foolish man, on the [same] day, letteth his vexation be known, but, he that concealeth an affront, is prudent.

Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.

17 He that whispereth faithfulness, declareth righteousness, but, a false witness, is a fraud.

Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.

18 There is who babbleth, as with thrusts of a sword, but, the tongue of the wise, hath healing.

Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.

19 A lip that is faithful, shall be firm to futurity, but, only for a twinkling, is the tongue that is false.

Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.

20 Deceit, is in the heart of contrivers of mischief, but, to the counsellors of peace, shall be joy.

Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.

21 Unseemly to the righteous, is any trouble, but, the lawless, are full of misfortune.

Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.

22 An abomination to Yahweh, are lips that are false, but, he that dealeth faithfully, is his delight.

Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.

23 A prudent man, concealeth knowledge, but, the heart of dullards, proclaimeth folly.

Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.

24 The hand of the diligent, shall bear rule, but, the indolent, shall come under tribute.

Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.

25 When anxiety is in the heart of a man, one may bow him down, but, a good word, maketh him glad.

Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.

26 The righteous man guideth his neighbour, but, the way of the lawless, leadeth them astray.

Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.

27 Indolence, roasteth not, his own game, but, the substance of a man, is precious, when he is diligent.

Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.

28 In the way of righteousness, is life, and, in the path thereof, immortality,

På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.