Job 35
1 Moreover Elihu, responded and said: —
Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 This, dost thou think to be right? Thou hast said—My righteousness is more than GOD’S.
Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,
3 For thou dost say, How can one profit by thee? How can I benefit, more than by my sin?
at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?
4 I, will answer thee plainly, and thy friends with thee.
Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.
5 Look at the heavens and see, —and survey the skies—they are higher than thou.
Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!
6 If thou sinnest, what canst thou work against him? Or, if thy transgressions be multiplied, what canst thou do unto him?
Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?
7 If thou art righteous, what canst thou give unto him? Or what, at thy hand, can he accept?
Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?
8 Unto a man like thyself, might thy lawlessness [reach], and, unto a son of the earth-born, thy righteousness.
Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.
9 By reason of the multitude of oppressions, [men] make outcry, They cry for help, by reason of the arm of the mighty;
Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.
10 But none saith—Where is GOD my maker, Who giveth songs in the night;
Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten,
11 Who teacheth us more than the beasts of the earth, and, beyond the bird of the heavens, giveth us wisdom?
han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?
12 There, [men] make outcry, and he answereth not, because of the arrogance of evil-doers.
Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.
13 Howbeit, vanity, will GOD not hear, Yea, the Almighty, will not regard it.
Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.
14 How much less when thou sayest thou wilt not regard him! The cause, is before him, and thou must wait for him.
Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.
15 But, now, because it is not so, [thou sayest] —His anger hath punished, and yet hath he not at all known of transgression;
Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.
16 Thus, Job, vainly openeth his mouth, Without knowledge, he multiplieth words.
Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.
