Proverbs 28
1 The wicked flee when no man pursueth: but the righteous are bold as a lion.
Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
2 For the transgression of a land many are the princes thereof: but by men of understanding [and] knowledge the state [thereof] shall be prolonged.
Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
3 A needy man that oppresseth the poor is [like] a sweeping rain which leaveth no food.
Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
4 They that forsake the law praise the wicked: but such as keep the law contend with them.
Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
5 Evil men understand not judgment: but they that seek the LORD understand all things.
Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
6 Better is the poor that walketh in his integrity, than he that is perverse in [his] ways, though he be rich.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
7 Whoso keepeth the law is a wise son: but he that is a companion of gluttonous men shameth his father.
Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
8 He that augmenteth his substance by usury and increase, gathereth it for him that hath pity on the poor.
Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
9 He that turneth away his ear from hearing the law, even his prayer is an abomination.
Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
10 Whoso causeth the upright to go astray in an evil way, he shall fall himself into his own pit: but the perfect shall inherit good.
Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
11 The rich man is wise in his own conceit; but the poor that hath understanding searcheth him out.
Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
12 When the righteous triumph, there is great glory: but when the wicked rise, men hide themselves.
Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
13 He that covereth his transgressions shall not prosper: but whoso confesseth and forsaketh them shall obtain mercy.
Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
14 Happy is the man that feareth alway: but he that hardeneth his heart shall fall into mischief.
Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
15 [As] a roaring lion, and a ranging bear; [so is] a wicked ruler over a poor people.
Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
16 The prince that lacketh understanding is also a great oppressor: [but] he that hateth covetousness shall prolong his days.
Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
17 A man that is laden with the blood of any person shall flee unto the pit; let no man stay him.
Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
18 Whoso walketh uprightly shall be delivered: but he that is perverse in [his] ways shall fall at once.
Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
19 He that tilleth his land shall have plenty of bread: but he that followeth after vain [persons] shall have poverty enough.
Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
20 A faithful man shall abound with blessings: but he that maketh haste to be rich shall not be unpunished.
Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
21 To have respect of persons is not good: neither that a man should transgress for a piece of bread.
Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
22 He that hath an evil eye hasteth after riches, and knoweth not that want shall come upon him.
I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
23 He that rebuketh a man shall afterward find more favour than he that flattereth with the tongue.
Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
24 Whoso robbeth his father or his mother, and saith, It is no transgression; the same is the companion of a destroyer.
Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
25 He that is of a greedy spirit stirreth up strife: but he that putteth his trust in the LORD shall be made fat.
Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
26 He that trusteth in his own heart is a fool: but whoso walketh wisely, he shall be delivered.
Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
27 He that giveth unto the poor shall not lack: but he that hideth his eyes shall have many a curse.
Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
28 When the wicked rise, men hide themselves: but when they perish, the righteous increase.
Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
