Genesis 15
1 After these things the word of the LORD came unto Abram in a vision, saying, Fear not, Abram: I am thy shield, [and] thy exceeding great reward.
Ei tid etter dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i eit syn, og det lydde so: «Ver ikkje ottefull, Abram! Eg skal vera din skjold! Løni di skal vera ovleg stor.»
2 And Abram said, O Lord GOD, what wilt thou give me, seeing I go childless, and he that shall be possessor of my house is Dammesek Eliezer?
Då sagde Abram: «Herre, min Gud, kva vil du gjeva meg? Barnlaus fer eg min veg, og den som vert eigande huset mitt, er Elieser frå Damaskus.
3 And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Sjå, meg hev du ikkje gjeve noko barn, » sagde Abram, «og rådsdrengen min kjem til å erva meg.»
4 And, behold, the word of the LORD came unto him, saying, This man shall not be thine heir; but he that shall come forth out of thine own bowels shall be thine heir.
Men sjå: då kom Herrens ord til honom, og det lydde so: «Nei, han skal ikkje erva deg, men ein som er komen av ditt eige blod, skal erva deg.»
5 And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to tell them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Og han leidde honom utanfor, og sagde: «Kjære deg, sjå upp til himmelen og tel stjernorne, um du er god til. So tallaus, » sagde han til honom, «skal ætti di verta.»
6 And he believed in the LORD; and he counted it to him for righteousness.
Og Abram trudde Herren, og det rekna han honom til rettferd.
7 And he said unto him, I am the LORD that brought thee out of Ur of the Chaldees, to give thee this land to inherit it.
Og han sagde til honom: «Eg er Herren, som leidde deg ut frå Ur i Kaldæa, og eg vil gjeva deg dette landet til eiga.»
8 And he said, O Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
Og Abram sagde: «Herre, min Gud, kva vissa skal eg hava på det, at eg skal få det til eiga?»
9 And he said unto him, Take me an heifer of three years old, and a she-goat of three years old, and a ram of three years old, and a turtledove, and a young pigeon.
Då sagde Herren til honom: «Henta meg ei triæringskviga og ei triæringsgeit og ein triæringsver og ei turtelduva og ein duveunge!»
10 And he took him all these, and divided them in the midst, and laid each half over against the other: but the birds divided he not.
So henta Abram alt dette åt honom, og skar dyri midt i tvo, og lagde den eine luten av kvart dyr beint imot den andre. Men fuglarne skar han ikkje sund.
11 And the birds of prey came down upon the carcases, and Abram drove them away.
Og ræfuglar kom dalande ned på kjøtet, men Abram jaga deim burt.
12 And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, an horror of great darkness fell upon him.
Då det so leid til at soli vilde glada, kom det ein tung svevn på Abram, og gruv, stort myrker, kom yver honom.
13 And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranger in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;
Og han sagde til Abram: «Det skal du vita, at ætti di skal halda til i eit land som ikkje er deira, og dei skal tena folket der og tola mykje vondt av deim i fire hundrad år.
14 and also that nation, whom they shall serve, will I judge: and afterward shall they come out with great substance.
Men det folket som dei lyt tena, vil eg og døma, og sidan skal dei draga ut med mykje gods.
15 But thou shalt go to thy fathers in peace; thou shalt be buried in a good old age.
Og du skal fara i fred til federne dine; du skal ganga i gravi i høg alder.
16 And in the fourth generation they shall come hither again: for the iniquity of the Amorite is not yet full.
Og i den fjorde mannsalderen skal dei koma hit att; for endå vantar det noko på syndeskuldi åt amoritarne, fyrr målet er fullt.»
17 And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold a smoking furnace, and a flaming torch that passed between these pieces.
No var soli gladd, og det var stumende myrkt. Då fekk han sjå ein rjukande omn og ein eldsloge, som for fram millom kjøtstykki.
18 In that day the LORD made a covenant with Abram, saying, Unto thy seed have I given this land, from the river of Egypt unto the great river, the river Euphrates:
Den dagen gjorde Herren ei pakt med Abram og sagde: «Di ætt gjev eg dette landet, frå Egyptarlands-elvi alt til den store elvi, til Fratelvi,
19 the Kenite, and the Kenizzite, and the Kadmonite,
landet åt kenitarne og kenizitarne og kadmonitarne
20 and the Hittite, and the Perizzite, and the Rephaim,
og hetitarne og perizitarne og refa’itarne
21 and the Amorite, and the Canaanite, and the Girgashite, and the Jebusite.
og amoritarne og kananitarne og girgasitarne og jebusitarne.»
