Acts 4
1 And as they spake unto the people, the priests and the captain of the temple and the Sadducees came upon them,
Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
2 being sore troubled because they taught the people, and proclaimed in Jesus the resurrection from the dead.
de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,
3 And they laid hands on them, and put them in ward unto the morrow: for it was now eventide.
og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.
4 But many of them that heard the word believed; and the number of the men came to be about five thousand.
Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.
5 And it came to pass on the morrow, that their rulers and elders and scribes were gathered together in Jerusalem;
Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,
6 and Annas the high priest [was there], and Caiaphas, and John, and Alexander, and as many as were of the kindred of the high priest.
og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,
7 And when they had set them in the midst, they inquired, By what power, or in what name, have ye done this?
og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?
8 Then Peter, filled with the Holy Ghost, said unto them, Ye rulers of the people, and elders,
Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!
9 if we this day are examined concerning a good deed done to an impotent man, by what means this man is made whole;
Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,
10 be it known unto you all, and to all the people of Israel, that in the name of Jesus Christ of Nazareth, whom ye crucified, whom God raised from the dead, [even] in him doth this man stand here before you whole.
da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.
11 He is the stone which was set at nought of you the builders, which was made the head of the corner.
Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
12 And in none other is there salvation: for neither is there any other name under heaven, that is given among men, wherein we must be saved.
Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
13 Now when they beheld the boldness of Peter and John, and had perceived that they were unlearned and ignorant men, they marveled; and they took knowledge of them, that they had been with Jesus.
Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
14 And seeing the man which was healed standing with them, they could say nothing against it.
og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
15 But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,
De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
16 saying, What shall we do to these men? for that indeed a notable miracle hath been wrought through them, is manifest to all that dwell in Jerusalem; and we cannot deny it.
Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
17 But that it spread no further among the people, let us threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.
Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
18 And they called them, and charged them not to speak at all nor teach in the name of Jesus.
Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
19 But Peter and John answered and said unto them, Whether it be right in the sight of God to hearken unto you rather than unto God, judge ye:
Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
20 for we cannot but speak the things which we saw and heard.
for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
21 And they, when they had further threatened them, let them go, finding nothing how they might punish them, because of the people; for all men glorified God for that which was done.
De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
22 For the man was more than forty years old, on whom this miracle of healing was wrought.
for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.
23 And being let go, they came to their own company, and reported all that the chief priests and the elders had said unto them.
Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
24 And they, when they heard it, lifted up their voice to God with one accord, and said, O Lord, thou that didst make the heaven and the earth and the sea, and all that in them is:
Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,
25 who by the Holy Ghost, [by] the mouth of our father David thy servant, didst say, Why did the Gentiles rage, And the peoples imagine vain things?
du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?
26 The kings of the earth set themselves in array, And the rulers were gathered together, Against the Lord, and against his Anointed:
Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -
27 for of a truth in this city against thy holy Servant Jesus, whom thou didst anoint, both Herod and Pontius Pilate, with the Gentiles and the peoples of Israel, were gathered together,
ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,
28 to do whatsoever thy hand and thy counsel foreordained to come to pass.
for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.
29 And now, Lord, look upon their threatenings: and grant unto thy servants to speak thy word with all boldness,
Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
30 while thou stretchest forth thy hand to heal; and that signs and wonders may be done through the name of thy holy Servant Jesus.
idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.
31 And when they had prayed, the place was shaken wherein they were gathered together; and they were all filled with the Holy Ghost, and they spake the word of God with boldness.
Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.
32 And the multitude of them that believed were of one heart and soul: and not one [of them] said that aught of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.
33 And with great power gave the apostles their witness of the resurrection of the Lord Jesus: and great grace was upon them all.
Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
34 For neither was there among them any that lacked: for as many as were possessors of lands or houses sold them, and brought the prices of the things that were sold,
For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,
35 and laid them at the apostles’ feet: and distribution was made unto each, according as any one had need.
og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
36 And Joseph, who by the apostles was surnamed Barnabas (which is, being interpreted, Son of exhortation), a Levite, a man of Cyprus by race,
Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,
37 having a field, sold it, and brought the money, and laid it at the apostles’ feet.
som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.
