Mark 6
1 On leaving that place, Jesus, followed by his disciples, went to his own part of the country.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 When the Sabbath came, he began to teach in the synagogue; and the people, as they listened, were deeply impressed. “Where did he get this?” they said, “and what is this wisdom that has been given him? And these miracles which he is doing?
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 Isn’t he the carpenter, the son of Mary, and the brother of James, and Joses, and Judas, and Simon? And aren’t his sisters, too, living here among us?” This proved a hindrance to their believing in him;
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 at which Jesus said, “A prophet is not without honor, except in his home town, and among his own relatives, and in his own home.”
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 And he could not work any miracle there, beyond placing his hands on a few infirm persons, and curing them;
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 and he wondered at the want of faith shown by the people. Jesus went around the villages, one after another, teaching.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 He called the Twelve to him, and began to send them out as his messengers, two and two, and gave them authority over foul spirits.
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 He instructed them to take nothing but a staff for the journey – not even bread, or a bag, or coins in their purse;
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 but they were to wear sandals, and not to put on a second coat.
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 “Whenever you go to stay at a house,” he said, “remain there until you leave that place;
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 and if a place does not welcome you, or listen to you, as you go out of it shake off the dust that is on the soles of your feet, as a protest against them.”
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 So they set out, and proclaimed the need of repentance.
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 They drove out many demons, and anointed with oil many who were infirm, and cured them.
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 Now King Herod heard of Jesus; for his name had become well known. People were saying – “John the Baptizer must have risen from the dead, and that is why these miraculous powers are active in him.”
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 Others again said – “He is Elijah,” and others – “He is a prophet, like one of the great prophets.”
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 But when Herod heard of him, he said – “The man whom I beheaded – John – he must be risen!”
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 For Herod himself had sent and arrested John, and put him in prison, in chains, to please Herodias, the wife of his brother Philip, because Herod had married her.
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 For John had said to Herod – “You have no right to be living with your brother’s wife.”
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 So Herodias was incensed against John, and wanted to put him to death, but was unable to do so,
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 because Herod stood in fear of John, knowing him to be an upright and holy man, and protected him. He had listened to John, but still remained much perplexed, and yet he found pleasure in listening to him.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 A suitable opportunity, however, occurred when Herod, on his birthday, gave a dinner to his high officials, and his generals, and the foremost men in Galilee.
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 When his daughter – that is, the daughter of Herodias – came in and danced, she delighted Herod and those who were dining with him. “Ask me for whatever you like,” the king said to the girl, “and I will give it to you”;
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 and he swore to her that he would give her whatever she asked him – up to half his kingdom.
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 The girl went out, and said to her mother “What must I ask for?” “The head of John the Baptizer,” answered her mother.
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 So she went in as quickly as possible to the king, and made her request. “I want you,” she said, “to give me at once, on a dish, the head of John the Baptist.”
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 The king was much distressed; yet, because of his oath and of the guests at his table, he did not like to refuse her.
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 He immediately dispatched one of his bodyguard, with orders to bring John’s head. The man went and beheaded John in the prison,
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 and, bringing his head on a dish, gave it to the girl, and the girl gave it to her mother.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 When John’s disciples heard of it, they came and took his body away, and laid it in a tomb.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 When the apostles came back to Jesus, they told him all that they had done and all that they had taught.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 “Come by yourselves privately to some lonely spot,” he said, “and rest for a while” – for there were so many people coming and going that they had not time even to eat.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 So they set off privately in their boat for a lonely spot.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 Many people saw them going, and recognized them, and from all the towns they flocked together to the place on foot, and got there before them.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 On getting out of the boat, Jesus saw a great crowd, and his heart was moved at the sight of them, because they were like sheep without a shepherd; and he began to teach them many things.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 When it grew late, his disciples came up to him, and said, “This is a lonely spot, and it is already late.
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 Send the people away, so that they may go to the farms and villages around and buy themselves something to eat.”
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 But Jesus answered, “It is for you to give them something to eat.” “Are we to go and spend almost a year’s wages on bread,” they asked, “to give them to eat?”
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 “How many loaves have you?” he asked, “Go, and see.” When they had found out, they told him, “Five, and two fish.”
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 Jesus directed them to make all the people take their seats on the green grass, in parties;
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 and they sat down in groups – in hundreds, and in fifties.
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 Taking the five loaves and the two fish, Jesus looked up to heaven, and said the blessing; he broke the loaves into pieces, and gave them to his disciples for them to serve out to the people, and he divided the two fish also among them all.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 Everyone had sufficient to eat;
Og de åt alle og blev mette;
43 and they picked up enough broken pieces to fill twelve baskets, as well as some of the fish.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 The people who ate the bread were five thousand in number.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 Immediately afterward Jesus made his disciples get into the boat, and cross over in advance, in the direction of Bethsaida, while he himself was dismissing the crowd.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 After he had taken leave of the people, he went away up the hill to pray.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 When evening fell, the boat was out in the middle of the sea, and Jesus on the shore alone.
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 Seeing them laboring at the oars – for the wind was against them – about three hours after midnight Jesus came towards them, walking on the water, intending to join them.
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 But, when they saw him walking on the water, they thought it was a ghost, and cried out;
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 for all of them saw him, and were terrified. But Jesus at once spoke to them. “Courage!” he said, “it is I; do not be afraid!”
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 Then he got into the boat with them, and the wind dropped. The disciples were utterly amazed,
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 for they had not understood about the loaves, their minds being slow to learn.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 When they had crossed over, they landed at Gennesaret, and moored the boat.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 But they had no sooner left her than the people, recognizing Jesus,
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 hurried over the whole countryside, and began to carry about on mats those who were ill, wherever they heard he was.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 So wherever he went – to villages, or towns, or farms – they would lay their sick in the market-places, begging him to let them touch only the tassel of his cloak; and all who touched were made well.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
