Psalms 17
1 A prayer of David. Listen, O Lord, to my innocence; attend to my piercing cry. Give heed to my prayer out of lips unfeigned.
En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
2 Let my vindication come from you, your eyes see the truth.
La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
3 When you test my heart when you visit at night, and assay me like silver – you can find no evil. I am determined that my mouth should not lie.
Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
4 I gave earnest heed to the words of your lips.
Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
5 My steps have held fast to the paths of your precepts and in your tracks have my feet never stumbled.
Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
6 So I call you, O God, with assurance of answer; bend down your ear to me, hear what I say.
Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
7 Show your marvellous love, you who save from enemies those who take refuge at your right hand.
Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
8 Keep me as the apple of the eye, hide me in the shelter of your wings.
Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
9 From wicked people who do me violence, from deadly foes who crowd around me.
for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
10 They have closed their hearts to pity, the words of their mouths are haughty.
Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
11 Now they dog us at every step, keenly watching, to hurl us to the ground,
Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
12 like a lion, longing to tear, like a young lion, lurking in secret.
Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
13 Arise, Lord, face them and fell them. By your sword set me free from the wicked,
Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
14 by your hand, O Lord, from those – whose portion of life is but of this world. But let your treasured ones have food in plenty may their children be full and their children satisfied.
fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
15 In my innocence I will see your face, awake I am filled with a vision of you.
Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
