Psalms 103

1 Of David. O my soul, bless the Lord; and all that is in me, his holy name.

Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!

2 O my soul, bless the Lord; and forget not one of his benefits.

Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!

3 He pardons all your sins, he heals all your diseases.

Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,

4 He ransoms your life from the pit, he crowns you with kindness and pity.

han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,

5 He gives you your heart’s desire, renewing your youth like the eagle’s.

han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.

6 The Lord executes justice – and right for all who are wronged.

Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.

7 He revealed his ways to Moses, his acts to the children of Israel.

Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.

8 Full of pity and grace is the Lord, patient, and rich in kindness:

Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.

9 he will not always chide, nor cherish his anger forever.

Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.

10 Not after our sins has he dealt with us, nor requited us after our wickedness.

Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.

11 For high as the heavens o’er the earth is his love over those who fear him.

For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.

12 Far as is east from the west has he put our transgressions from us.

So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.

13 As a father pities his children, so the Lord pities those who fear him;

Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.

14 for well he knows our frame, he remembers that we are dust.

For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.

15 A person’s days are as grass; blossoms like a flower of the meadow.

Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.

16 At the breath of the wind it is gone, and the place thereof knows it no more.

Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.

17 But the love of the Lord is eternal, and his kindness to children’s children,

Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,

18 to those who keep his covenant and mindfully do his behests.

mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.

19 The Lord has set his throne in the heavens; the whole world is under his sway.

Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.

20 Bless the Lord, you angels of his, mighty heroes performing his word.

Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!

21 Bless the Lord, all you his hosts, you servants who do his will.

Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!

22 Bless the Lord, all you his works, far as his sway extends. O my soul, bless the Lord.

Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!