John 6
1 After this, Jesus crossed the Sea of Galilee – otherwise called the Lake of Tiberias.
Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
2 A great crowd of people, however, followed him, because they saw the signs of his mission in his work among those who were sick.
Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
3 Jesus went up the hill, and sat down there with his disciples.
Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
4 It was near the time of the Jewish Festival of the Passover.
Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
5 Looking up, and noticing that a great crowd was coming towards him, Jesus said to Philip, ‘Where are we to buy bread for these people to eat?’
Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
6 He said this to test him, for he himself knew what he meant to do.
Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
7 ‘Even if we spent a years’ wages on bread,’ answered Philip, ‘it would not be enough for each of them to have a little.’
«Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
8 ‘There is a boy here,’ said Andrew, another of his disciples, Simon Peter’s brother,
Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
9 ‘Who has five barley loaves and two fish; but what is that for so many?’
«Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
10 ‘Make the people sit down,’ said Jesus. It was a grassy spot; so the people, who numbered about five thousand, sat down,
«Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
11 and then Jesus took the loaves, and, after saying the thanksgiving, distributed them to those who were sitting down; and the same with the fish, giving the people as much as they wanted.
Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
12 When they were satisfied, Jesus said to his disciples, ‘Collect the broken pieces that are left, so that nothing may be wasted.’
Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
13 The disciples did so, and filled twelve baskets with the pieces of the five barley loaves, which were left after all had eaten.
So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
14 When the people saw the signs which Jesus gave, they said, ‘This is certainly the prophet who was to come into the world.’
Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
15 But Jesus, having discovered that they were intending to come and carry him off to make him king, went again up the hill, quite alone.
Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
16 When evening fell, his disciples went down to the sea,
Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
17 and, getting into a boat, began to cross to Capernaum. By this time darkness had set in, and Jesus had not yet come back to them;
dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
18 the sea, too, was getting rough, for a strong wind was blowing.
Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
19 When they had rowed three or four miles, they caught sight of him walking on the water and approaching the boat, and they were frightened.
Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
20 But Jesus said to them, ‘It is I; do not be afraid!’
men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
21 And after this they were glad to take him into the boat; and the boat at once arrived off the shore, for which they had been making.
Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
22 The people who remained on the other side of the sea had seen that only one boat had been there, and that Jesus had not gone into it with his disciples, but that they had left without him.
Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
23 Some boats, however, had come from Tiberias, from near the spot where they had eaten the bread after the Master had said the thanksgiving.
Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
24 So, on the next day, when the people saw that Jesus was not there, or his disciples either, they themselves got into the boats, and went to Capernaum to look for him.
Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
25 And, when they found him on the other side of the sea, they said, ‘When did you get here, Rabbi?’
og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
26 ‘In truth I tell you,’ answered Jesus, ‘it is not because of the signs which you saw that you are looking for me, but because you had the bread to eat and were satisfied.
Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
27 Work, not for the food that perishes, but for the food that lasts for eternal life, which the Son of Man will give you; for on him the Father – God himself – has set the seal of his approval.’ (aiōnios g166)
Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios g166)
28 ‘How,’ they asked, ‘are we to do the work that God wants us to do?’
Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
29 ‘The work that God wants you to do,’ answered Jesus, ‘is to believe in him whom God sent as his messenger.’
Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
30 ‘What sign, then,’ they asked, ‘are you giving, which we may see, and so believe you? What is the work that you are doing?
Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
31 Our ancestors had the manna to eat in the desert; as scripture says – “He gave them bread from heaven to eat.”’
Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
32 ‘In truth I tell you,’ replied Jesus, ‘Moses did not give you the bread from heaven, but my Father does give you the true bread from heaven;
Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
33 for the bread that God gives is that which comes down from heaven, and gives life to the world.’
for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
34 ‘Master,’ they exclaimed, ‘give us that bread always!’
Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
35 ‘I am the life-giving bread,’ Jesus said to them, ‘whoever comes to me will never be hungry, and whoever believes in me will never thirst again.
Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
36 But, as I have said already, you have seen me, and yet you do not believe in me.
Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
37 All those whom the Father gives me will come to me; and no one who comes to me will I ever turn away.
Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
38 For I have come down from heaven, to do, not my own will, but the will of him who sent me;
for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
39 and his will is this – that I should not lose one of all those whom he has given me, but should raise them up at the Last day.
og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
40 For it is the will of my Father that everyone who sees the Son, and believes in him, should have immortal life; and I myself will raise him up at the Last day.’ (aiōnios g166)
For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios g166)
41 The people began murmuring against Jesus for saying – “I am the bread which came down from heaven.”
Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
42 ‘Is not this Jesus, Joseph’s son,’ they asked, ‘whose father and mother we know? How is it that he now says that he has come down from heaven?’
«Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
43 ‘Do not murmur among yourselves,’ said Jesus in reply.
Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
44 ‘No one can come to me, unless the Father who sent me draws him to me; and I will raise him up at the Last day.
Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
45 It is said in the prophets – “And they will all be taught by God.” Everyone who is taught by the Father and learns from him comes to me.
Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
46 Not that anyone has seen the Father, except him who is from God – he has seen the Father.
Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som trur, hev ævelegt liv. (aiōnios g166)
48 I am the life-giving bread.
Eg er livsens brød.
49 Your ancestors ate the manna in the desert, and yet died.
Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
50 The bread that comes down from heaven is such that whoever eats of it will never die.
her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
51 I am the living bread that has come down from heaven. If anyone eats of this bread, they will live for ever; and the bread that I will give is my flesh, which I will give for the life of the world.’ (aiōn g165)
Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn g165)
52 They began disputing with one another, ‘How is it possible for this man to give us his flesh to eat?’
Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
53 ‘In truth I tell you,’ answered Jesus, ‘unless you eat the flesh of the Son of Man, and drink his blood, you have not life within you.
Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
54 Everyone who takes my flesh for their food, and drinks my blood, has eternal life; and I will raise them up at the Last day. (aiōnios g166)
Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios g166)
55 For my flesh is true food, and my blood true drink.
For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
56 Everyone who takes my flesh for their food, and drinks my blood, remains united to me, and I to them.
Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
57 As the living Father sent me as his messenger, and as I live because the Father lives, so the person who takes me for their food will live because I live.
Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
58 That is the bread which has come down from heaven – not such as your ancestors ate, and yet died; the person who takes this bread for their food will live for ever.’ (aiōn g165)
Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn g165)
59 All this Jesus said in a synagogue, when he was teaching in Capernaum.
Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
60 On hearing it, many of his disciples said, ‘This is harsh doctrine! Who can bear to listen to it?’
Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
61 But Jesus, aware that his disciples were murmuring about it, said to them,
Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
62 ‘Is this a hindrance to you? What, then, if you should see the Son of Man ascending where he was before?
Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
63 It is the Spirit that gives life; human strength achieves nothing. In the teaching that I have been giving you there is Spirit and there is life.
Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
64 Yet there are some of you who do not believe in me.’ For Jesus knew from the first who they were that did not believe in him, and who it was that would betray him;
men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
65 and he added, ‘This is why I told you that no one can come to me, unless enabled by the Father.’
Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
66 After this many of his disciples drew back, and did not go about with him any longer.
For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
67 So Jesus said to the Twelve, ‘Do you also wish to leave me?’
Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
68 But Simon Peter answered, ‘Master, to whom would we go? Eternal life is in your teaching; (aiōnios g166)
Simon Peter svara: «Herre, kven skulde me ganga til? Du hev det ævelege livs ord, (aiōnios g166)
69 and we have learned to believe and to know that you are the Holy One of God.’
og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
70 ‘Didn’t I myself choose you to be the Twelve?’ replied Jesus, ‘and yet, even of you, one is playing the devil’s part.’
«Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
71 He meant Judas, the son of Simon Iscariot, who was about to betray him, though he was one of the Twelve.
Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.
