Amos 5
1 Hear these words, which I utter concerning you; This lamentation, O house of Israel!
Høyr dette ordet som eg syng yver dykk, ein syrgjesong yver Israels hus:
2 She is fallen, she shall rise no more, The virgin of Israel! She is prostrate on her own ground, there is none to raise her up!
«Ho falli er, ris aldri upp meir, den møy Israel; slengd til jord i sit eige land. Ingen reiser ho upp.»
3 For thus saith the Lord Jehovah; The city which sent out a thousand shall have a hundred left, And that which sent out a hundred shall have ten left, To the house of Israel.
For so segjer Herren, Herren: Ein by sender tusund ut, fær hundrad att, sender ho hundrad ut, fær tie att til Israels hus.
4 For thus saith Jehovah to the house of Israel: Seek ye me, and ye shall live!
For so segjer Herren til Israels hus: Søk meg, so skal de liva!
5 Seek not Bethel, And go not to Gilgal, And pass not over to Beersheba! For Gilgal shall surely go into captivity! And Bethel shall come to naught.
Men aldri de søkje til Betel, til Gilgal aldri kom, og gakk ikkje til Be’erseba! For Gilgal burt skal førast, og Betel vert upp i tjon.
6 Seek Jehovah, and ye shall live! Lest he rush like a fire on the house of Joseph, And it devour, and there be none to quench it in the house of Israel.
Søk Herren, so skal de liva! Elles kjem han som eld yver Josefs hus; det brenn, og ingen sløkkjer for Betel.
7 Ye who turn justice into wormwood, And cast righteousness down to the ground.
De som vender retten til malurt, og kastar rettferd til jord!
8 Seek him, that made the Pleiades and Orion; That changeth death-like darkness into morning, And darkeneth day into night; That calleth up the waters of the sea, And poureth them out upon the face of the earth; Jehovah is his name!
Han som skapte Sjustjerna og Orion, og gjer kolmyrkret til morgon, gjer dagen til svarte natt, han som kallar på vatnet i havet og auser det ut yver jordi - Herren er hans namn.
9 Who sendeth sudden destruction upon the strong, And bringeth desolation upon the fortress.
Han øyder dei sterke med sitt ljon, han øyder borgi den faste!
10 They hate him that pleadeth in the gate, And abhor him that speaketh uprightly.
Dei hatar den som refser for retten, styggjest ved den som talar sanning.
11 Since, then, ye trample upon the poor, And take from him presents of wheat, Though ye build houses of hewn stone, ye shall not dwell in them; Though ye plant pleasant vineyards, ye shall not drink their wine.
Difor, då småfolk de trakkar ned og kornleiga driv av deim ut - vel hev de hogt stein og bygt hus, men de skal ikkje sjølv der bu. De hev fagre vinhagar stelt, men de skal ikkje drikka deira vin.
12 For I know that your sins are many, And your transgressions manifold, Ye who afflict the righteous, and take a bribe, And oppress the poor in the gate!
For eg veit um synderne dykkar so mange og misgjerder utan tal; de trykkjer den skuldlause, tek imot mutor, ein arming for retten de svik.
13 Therefore the wise man shall be silent at that time, For it shall be an evil time.
Difor tegjer den kloke i denne tid, for ei vond tid er det.
14 Seek ye good, and not evil, that ye may live; Then shall Jehovah, the God of hosts, be with you, as ye boast.
Legg vinn på godt og ikkje på vondt, so de kann liva. Då vera med dykk Herren, allhers Gud, som de hev sagt.
15 Hate ye evil, and love good, And establish justice in the gate; It may be that Jehovah, the God of hosts, will have pity upon the remnant of Joseph.
Hata vondt og elska godt, haldt retten uppe på tinget! Kann henda Herren, allhers Gud, då er nådig mot Josefs leivning.
16 Thus saith Jehovah, the God of hosts, the Lord: In all the streets shall there be wailing, And in all the highways shall they cry, Alas! alas! They shall call the husbandmen to mourning, And those who are skilful in lamentation to wailing,
Difor, so segjer Herren, allhers Gud, Herren: Det er liksong på alle torg, og på alle gator dei ropar: «Ai, ai!» Bonden dei bed til gravøl, og til liksong deim som kann kveda.
17 And in all vineyards shall be sounds of woe, For I will pass through the midst of thee, saith Jehovah.
Frå kvar vinhage liksongar stig; for eg vil millom dykk ganga, segjer Herren.
18 Woe unto them that ask for the day of Jehovah! What is the day of Jehovah to you? It shall be darkness, and not light.
Ai dykk som trår etter Herrens dag! Kva er han for dykk, Herrens dag? Han er myrker og ikkje ljos.
19 As if a man fled from a lion, And a bear met him; Or went into a house and leaned his hand on a wall, And a serpent bit him;
Som når du undan ei løva spring og møter ein bjørn, du kjem heim og styd handi mot veggen, og so bit deg ein orm.
20 So shall the day of Jehovah be darkness, and not light, Even thick darkness, and no brightness in it.
Ja, ja, myrker er Herrens dag og ikkje ljos, dimleitt, han hev ingen glans.
21 I hate, I despise your feasts; I have no delight in your solemn assemblies.
Eg hatar og vanvyrder dykkar høgtider, eg hev ingen hugnad i dykkar stemnor,
22 When ye offer me burnt-offerings and flour-offerings, I will not accept them; And upon the thank-offerings of your fatlings I will not look.
ja, um de meg brennoffer gjev og grjonoffer, det hugar ikkje meg. Eg gjev ikkje på gjødkalve-offer gaum.
23 Take ye away from me the noise of your songs, And the music of your harps let me not hear!
Lat meg vera i fred for din buldrande song, ditt harpespel lyder eg’kje på.
24 Let justice flow forth as waters, And righteousness as a mighty stream!
Men lat rett velta fram som vatn, og rettferd som rennande bekk!
25 Did ye offer me sacrifices and offerings In the wilderness, for forty years, O house of Israel?
Bar De slagtoffer, grjonoffer til meg dei fyrti åri i øydemarki, du Israels hus?
26 But ye bore the tabernacle of your king, And the shrine of your images, The star of your god, which ye made for yourselves.
Og bar det då Sukkot, dykkar konge, og Kijun, dykkar bilæte, dykkar gudestjerna, som de hadde gjort dykk?
27 Therefore will I cause you to go into captivity beyond Damascus, Saith Jehovah, whose name is the God of hosts!
Eg vil føra dykk av burtanfor Damaskus, segjer han som heiter Herren, allhers Gud.
