Psalms 74

1 [A contemplation by Asaph.] God, why have you rejected us forever? Why does your anger smolder against the sheep of your pasture?

En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

2 Remember your congregation, which you purchased of old, which you have redeemed to be the tribe of your inheritance; Mount Zion, in which you have lived.

Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

3 Lift up your feet to the perpetual ruins, all the evil that the enemy has done in the sanctuary.

Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

4 Your adversaries have roared in the midst of your assembly. They have set up their standards as signs.

Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

5 They behaved like men wielding axes, cutting through a thicket of trees.

Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

6 Now they break all its carved work down with hatchet and hammers.

Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

7 They have burned your sanctuary to the ground. They have profaned the dwelling place of your Name.

De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

8 They said in their heart, "We will crush them completely." They have burned up all the places in the land where God was worshiped.

De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

9 We see no miraculous signs. There is no longer any prophet, neither is there among us anyone who knows how long.

Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

10 How long, God, shall the enemy mock? Shall the enemy blaspheme your name forever?

Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

11 Why do you draw back your hand, even your right hand? Take it out of your pocket and consume them.

Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

12 Yet God is my King from long ago, working salvation in the midst of the earth.

Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

13 You divided the sea by your strength. You broke the heads of the sea monsters in the waters.

Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

14 You broke the heads of Leviathan in pieces. You gave him as food to people and desert creatures.

Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.

15 You opened up spring and stream. You dried up mighty rivers.

Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

16 The day is yours, the night is also yours. You have prepared the light and the sun.

Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

17 You have set all the boundaries of the earth. You have made summer and winter.

Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

18 Remember this, that the enemy has mocked you, LORD. Foolish people have blasphemed your name.

Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

19 Do not deliver the soul of your dove to wild beasts. Do not forget the life of your poor forever.

Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

20 Honor your covenant, for haunts of violence fill the dark places of the earth.

Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

21 Do not let the oppressed return ashamed. Let the poor and needy praise your name.

La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

22 Arise, God. Plead your own cause. Remember how the foolish man mocks you all day.

Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

23 Do not forget the voice of your adversaries. The tumult of those who rise up against you ascends continually.

Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!