Luke 18
1 He also spoke a parable to them that they must always pray, and not give up,
Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
2 saying, "There was a judge in a certain city who did not fear God, and did not respect people.
Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
3 A widow was in that city, and she often came to him, saying, 'Give me justice against my adversary.'
Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
4 He would not for a while, but afterward he said to himself, 'Though I neither fear God, nor respect people,
Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
5 yet because this widow bothers me, I will give her justice, or else she will wear me out by her continual coming.'"
vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
6 The Lord said, "Listen to what the unrighteous judge says.
Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
7 Won't God avenge his chosen ones, who are crying out to him day and night, and yet he exercises patience with them?
Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
8 I tell you that he will avenge them quickly. Nevertheless, when the Son of Man comes, will he find faith on the earth?"
Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
9 He spoke also this parable to certain people who were convinced of their own righteousness, and who despised all others.
Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
10 "Two men went up into the temple to pray; one was a Pharisee, and the other was a tax collector.
To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
11 The Pharisee stood and prayed to himself like this: 'God, I thank you, that I am not like other people, extortioners, unrighteous, adulterers, or even like this tax collector.
Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
12 I fast twice a week. I give tithes of all that I get.'
Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
13 But the tax collector, standing far away, would not even lift up his eyes to heaven, but beat his breast, saying, 'God, be merciful to me, a sinner.'
Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
14 I tell you, this man went down to his house justified rather than the other; for everyone who exalts himself will be humbled, but he who humbles himself will be exalted."
Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
15 Now they were also bringing their babies to him, that he might touch them. But when the talmidim saw it, they rebuked them.
De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
16 Yeshua summoned them, saying, "Allow the little children to come to me, and do not hinder them, for the Kingdom of God belongs to such as these.
Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
17 Truly, I tell you, whoever does not receive the Kingdom of God like a little child, he will in no way enter into it."
Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
18 A certain ruler asked him, saying, "Good Teacher, what must I do to inherit everlasting life?" (aiōnios g166)
Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
19 Yeshua asked him, "Why do you call me good? No one is good, except one—God.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
20 You know the commandments: 'Do not commit adultery,' 'Do not murder,' 'Do not steal,' 'Do not give false testimony,' 'Honor your father and your mother.'"
Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
21 And he said, "I have kept all these things from my youth up."
Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
22 When Yeshua heard it, he said to him, "You still lack one thing. Sell all that you have, and distribute it to the poor. You will have treasure in heaven. Come, follow me."
Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
23 But when he heard these things, he became very sad, for he was very rich.
Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
24 And Yeshua looked at him and said, "How hard it is for those who have riches to enter into the Kingdom of God.
Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
25 For it is easier for a camel to enter in through a needle's eye, than for a rich person to enter into the Kingdom of God."
For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
26 Those who heard it said, "Then who can be saved?"
Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
27 But he said, "The things which are impossible with man are possible with God."
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
28 And Peter said, "Look, we have left our own things and followed you."
Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
29 He said to them, "Truly I tell you, there is no one who has left house, or wife, or brothers, or parents, or children, for the Kingdom of God's sake,
Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
31 He took the twelve aside, and said to them, "Look, we are going up to Jerusalem, and all the things that are written through the prophets concerning the Son of Man will be completed.
Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
32 For he will be delivered up to the non-Jews, will be mocked, treated shamefully, and spit on.
For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
33 They will scourge and kill him. On the third day, he will rise again."
og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
34 They understood none of these things. This saying was hidden from them, and they did not understand the things that were said.
Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
35 It happened, as he came near Jericho, a certain blind man sat by the road, begging.
Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
36 Hearing a crowd going by, he asked what this meant.
Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
37 They told him that Yeshua of Natzeret was passing by.
De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38 He called out, "Yeshua, Son of David, have mercy on me."
Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
39 Those who led the way rebuked him, that he should be quiet; but he shouted all the more, "Son of David, have mercy on me."
Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
40 Standing still, Yeshua commanded him to be brought to him. When he had come near, he asked him,
Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
41 "What do you want me to do?" He said, "Lord, that I may see again."
Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
42 Yeshua said to him, "Receive your sight. Your faith has healed you."
Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
43 And immediately he received his sight, and followed him, glorifying God. All the people, when they saw it, praised God.
Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
