Mark 6
1 Jesus left that place, and accompanied by his disciples, came into his own part of the country.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 When it came Sabbath he began to teach in the synagogue; many, as they listened, were deeply impressed. "Where did he get all this?" they asked; "What is the wisdom that is given to this man, and miracles such as these that happen at his hands?
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 Is not this the carpenter, the son of Mary, and the brother of Jamesand Joses and Judas and Simon? And are not his sisters here with us?"
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 So they disapproved of him. Then Jesus said to them, "A prophet is not without honor except in his native land and among his relatives and in his home."
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 And he was unable to do any miracle there, except that he laid his hands on a few sick folk and healed them.
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 And he wondered at their lack of faith. So he went among the neighboring villages, teaching.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 Then summoning the Twelve to him, he began to send them out two by two, giving them authority over unclean spirits.
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 He bade them take nothing but a staff for their journey; no bread, no wallet, no coins in their purse;
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 they were to wear sandals, but not to put on two tunics.
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 "Wherever you enter a house," he told them, "remain there until you leave the place;
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 and if any place does not receive you, or listen to you, as you go out of it shake off the dust under your feet, as a warning to them."
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 So they fared forth and summoned men to repentance.
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 They cast out many demons, and anointed many sick people with oil and cured them.
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 King Herod heard it, for the name of Jesus had become well known, People were saying, "Johnthe Baptist is risen from the dead, and on that account these powers are working in him."
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 "He is Elijah," said others. And still others were saying, "He is a prophet, like one of the old prophets."
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 But when Herod heard, he said, "That Johnwhom I beheaded has come back to life."
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 Now this Herod had sent and arrested John, and bound him in prison, for the sake of Herodias, his brother Philip’s wife, whom he had married.
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 For Johnhad often told Herod, "It is not right for you to live with your brother’s wife."
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 So Herodias hated him, and wished to put him to death;
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 but she could not, for Herod was afraid of Johnbecause he knew that he was a just and holy man. So he kept him safe. When he listened to Johnhe was much exercised, yet he found pleasure in listening to him.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 Then came a convenient day, when Herod on his birthday held a feast for his lords and generals and the leading men of Galilee,
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 at which the daughter of Herodias herself came in and danced. She charmed Herod and his guests. "Ask me whatever you want," said the king to the young girl, "and I will give it to you."
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 He even swore to her that whatever she asked, he would give it to her, up to half his kingdom.
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 So she came out and said to her mother, "What shall I ask for?" "The head of Johnthe Baptist," she replied.
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 So she at once hurried in to the king and made her request, "I want you," she said, "to give me, without delay, the head of Johnthe Baptist on a charger."
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 Then the king was exceedingly sorry; yet on account of his oaths and his guests he was unwilling to disappoint her.
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 So he sent at once a soldier of the guard with orders to bring his head.
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 And he went and beheaded Johnin prison, brought his head on a platter, and gave it to the young girl, and she gave it to her mother.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 When John’s disciples heard of this, they came, and took his body, and laid it in a tomb.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 When the apostles had come back to Jesus, they told him all the things they had done, and all they had taught.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 Then he said to them, "Come apart, yourselves, to a quiet spot, and rest a while." For there were many coming and going, and they could not get time even to eat.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 So they sailed away privately to a solitary place.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 However, many saw them going, and recognized them, and ran together by land from all the neighboring towns, and arrived there first.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 So when Jesus landed he saw a vast multitude, and he was moved with compassion for them, because they were like sheep without a shepherd, and he began to teach them many things.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 Then when the day was now far spent, his disciples came to him and said. "This place is desert, and the day is now far spent.
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 Send the people away so that they may go to the farms and villages about here, and buy themselves something to eat."
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 In answer he said to them, "You yourselves are to give them food." "Are we to go and buy fifty dollars worth of bread," they said, "and give them food?"
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 "How many loaves have you?" he answered. "Go and see." When they had found out, they said, "Five, and two fishes."
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 Then he directed them to make all sit down by companies on the green grass.
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 And they sat down like beds in a garden, by hundreds and by fifties.
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 Then he took the five loaves and the two fishes, and looking up to heaven he blessed, broke the loaves in pieces, and kept giving to the disciples to distribute.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 The two fish also he divided to them all.
Og de åt alle og blev mette;
43 All ate and had enough; and they carried away broken fragments of bread and of fish, enough to fill twelve baskets.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 Those who ate the bread were five thousand adult men.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 Then he at once compelled the disciples to embark in the boat and go before him to Bethsaida on the other side, while he sent the people away.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 After he had taken leave of them, he went away into the mountain to pray.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 And when evening came, the boat was half-way across the sea, while he was on shore alone;
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 but when he saw them distressed in rowing (for the wind was against them), about the fourth watch of the night he went to them, walking upon the sea,
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 they thought it was an apparition and shrieked aloud, for they all saw him and were terrified.
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 But he at once spoke with them, saying. "Courage! It is I. Do not be afraid!"
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 Then he got into the boat beside them, and the wind ceased, and they were utterly astounded,
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 for they had not understood about the loaves; on the contrary their heart was hardened.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 When they had crossed over they landed at Gennesaret and moored to the shore.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 As soon as they got out of the boat, the people at once recognized him,
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 and began running over that whole country, and carrying the sick about on their beds, wherever they heard he was.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 And whenever he entered into villages or cities or the fields they would lay the sick in the market-places and beseech him to let them touch even the tassel of his cloak, and all who touched him were made well.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
