Psalms 132

1 A SONG OF THE ASCENTS. Remember, YHWH, for David, all his afflictions;

Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!

2 Who has sworn to YHWH, He has vowed to the Mighty One of Jacob:

Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:

3 “If I enter into the tent of my house, If I go up on the couch of my bed,

«Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,

4 If I give sleep to my eyes, To my eyelids—slumber,

ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,

5 Until I find a place for YHWH, dwelling places for the Mighty One of Jacob.”

fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»

6 Behold, we have heard it in Ephratah, We have found it in the fields of the forest.

Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.

7 We come into His dwelling places, We bow ourselves at His footstool.

Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!

8 Arise, O YHWH, to Your rest, You, and the Ark of Your strength,

Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!

9 Your priests put on righteousness, And Your pious ones cry aloud.

Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!

10 For the sake of Your servant David, Do not turn back the face of Your anointed.

For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!

11 YHWH has sworn truth to David, He does not turn back from it: “Of the fruit of your body, I set on the throne for you.

Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.

12 If your sons keep My covenant, And My testimonies that I teach them, Their sons also forever and ever Sit on the throne for you.”

Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»

13 For YHWH has fixed on Zion, He has desired [it] for a seat to Himself,

For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:

14 “This [is] My rest forever and ever, Here I sit, for I have desired it.

«Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.

15 I greatly bless her provision, I satisfy her poor [with] bread,

Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,

16 And I clothe her priests [with] salvation, And her pious ones sing aloud.

og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.

17 There I cause a horn to spring up for David, I have arranged a lamp for My Anointed.

Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.

18 I clothe His enemies [with] shame, And His crown flourishes on Him!”

Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»