Luke 18
1 And He also spoke an allegory to them, that it is always necessary to pray and not to faint,
Då sagde han deim ei likning um at dei stødt skulde beda og ikkje trøytna.
2 saying, “A certain judge was in a certain city—he is not fearing God, and he is not regarding man—
«I ein by, » sagde han, «var det ein gong ein domar, som ikkje ottast Gud og ikkje hadde age for noko menneskje.
3 and a widow was in that city, and she was coming to him, saying, Do me justice on my opponent,
I same byen var det ei enkja; ho kom jamleg til domaren og sagde: «Hjelp meg, so eg fær rett på motparten min!»
4 and he would not for a time, but after these things he said in himself, Even if I do not fear God, and do not regard man,
Lenge vilde han ikkje, men då det leid på, sagde han med seg: «Endå eg ikkje ottast Gud og ikkje hev age for noko menneskje,
5 yet because this widow gives me trouble, I will do her justice, lest, continuously coming, she may bruise me.”
so vil eg like vel hjelpa denne enkja til retten sin, av di ho plågar meg so; elles kjem ho vel til slutt og legg til meg midt i syni!»
6 And the LORD said, “Hear what the unrighteous judge says:
Høyr kva den urettferdige domaren segjer, » sagde Herren;
7 and will God not execute justice to His chosen ones, who are crying to Him day and night—bearing long in regard to them?
«skulde so’kje Gud hjelpa sine utvalde til retten sin, dei som ropar til honom dag og natt, um han so drygjer det ut for deim?
8 I say to you that He will execute justice to them quickly; but the Son of Man having come, will He find faith on the earth?”
Eg segjer dykk: Han skal hjelpa deim til retten sin, og det fort. Men når Menneskjesonen kjem, skal han då finna trui på jordi?»
9 And He also spoke to some who have been trusting in themselves that they were righteous, and have been despising the rest, this allegory:
Til nokre som trudde um seg sjølve at dei var rettferdige, og som vanvyrde alle andre, sagde han denne likningi:
10 “Two men went up to the temple to pray, one a Pharisee, and the other a tax collector;
«Det var ein gong tvo menner som gjekk upp i templet og vilde beda; den eine var ein farisæar, og den andre ein tollmann.
11 the Pharisee having stood by himself, thus prayed: God, I thank You that I am not as the rest of men, rapacious, unrighteous, adulterers, or even as this tax collector;
Farisæaren stelte seg upp for seg sjølv og bad soleis: «Eg takkar deg, Gud, for di eg ikkje er som anna folk, ein røvar, svikar, horkar, eller og som den tollmannen der!
12 I fast twice in the week, I give tithes of all things—as many as I possess.
Eg fastar tvo gonger i vika, og gjev tiend av alt eg tek inn.»
13 And the tax collector, having stood far off, would not even lift up the eyes to the sky, but was striking on his breast, saying, God be propitious to me—the sinner!
Tollmannen stod langt undan; han vilde ikkje ein gong lyfta augo mot himmelen, men slo seg for bringa og sagde: Å Gud, ver meg syndaren nådig!
14 I say to you, this one went down declared righteous, to his house, rather than that one: for everyone who is exalting himself will be humbled, and he who is humbling himself will be exalted.”
Eg segjer dykk: Han var rettferdiggjord då han gjekk heim til sitt hus, men hin ikkje; for kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
15 And they were also bringing the babies near, that He may touch them, and the disciples having seen, rebuked them,
Dei bar og småborni sine til honom, so han skulde røra ved deim. Då læresveinarne såg det, truga dei deim;
16 and Jesus having called them near, said, “Permit the little children to come to Me, and do not forbid them, for of such is the Kingdom of God;
men Jesus kalla deim til seg og sagde: «Lat småborni koma til meg, og hindra deim ikkje! For Guds rike høyrer slike til.
17 truly I say to you, whoever may not receive the Kingdom of God as a little child, may not enter into it.”
Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal på ingen måte koma inn i det.»
18 And a certain ruler questioned Him, saying, “Good Teacher, what having done—will I inherit continuous life?” (aiōnios g166)
Ein synagoge-forstandar spurde honom: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit ævelegt liv?» (aiōnios g166)
19 And Jesus said to him, “Why do you call Me good? No one [is] good, except one—God;
«Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
20 you have known the commands: You may not commit adultery, You may not murder, You may not steal, You may not bear false witness, Honor your father and your mother.”
Du kjenner bodi: «Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal æra far din og mor di!»»
21 And he said, “All these I kept from my youth”;
«Alt det hev eg halde frå eg var ung, » svara han.
22 and having heard these things, Jesus said to him, “Yet one thing to you is lacking: all things—as many as you have—sell, and distribute to the poor, and you will have treasure in Heaven, and come, follow Me”;
Då Jesus høyrde det sagde han: «Eitt vantar deg endå: sel alt det du hev, og byt det ut åt dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen! Og kom so og fylg meg!»
23 and he, having heard these things, became very sorrowful, for he was exceedingly rich.
Mannen vart sturen då han høyrde dei ordi; for han var svært rik.
24 And Jesus having seen him become very sorrowful, said, “How hardly will those having riches enter into the Kingdom of God!
Jesus såg det på honom og sagde: «Kor vandt det er for dei som hev gods og gull å koma inn i Guds rike!
25 For it is easier for a camel to enter through the eye of a needle, than for a rich man to enter into the Kingdom of God.”
Ja, ein kamel kjem lettare gjenom eit nålauga enn ein rik kjem inn i Guds rike.»
26 And those who heard, said, “And who is able to be saved?”
«Kven kann då verta frelst?» sagde dei som høyrde på det.
27 And He said, “The things impossible with men are possible with God.”
Han svara: «Det som er umogelegt for menneskje, er mogelegt for Gud.»
28 And Peter said, “Behold, we left all, and followed You”;
«Enn me som hev skilt oss med alt som var vårt og fylgt deg!» sagde Peter.
29 and He said to them, “Truly I say to you that there is not one who left house, or parents, or brothers, or wife, or children, for the sake of the Kingdom of God,
Då sagde han til deim: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen som hev skilt seg med hus eller kona eller brør eller foreldre eller born for Gudsriket skuld,
31 And having taken the Twelve aside, He said to them, “Behold, we go up to Jerusalem, and all things will be accomplished that have been written through the prophets to the Son of Man,
So kalla han dei tolv innåt seg og sagde til deim: «No fer me upp til Jerusalem, og alt det som profetarne hev skrive um Menneskjesonen, skal ganga fram:
32 for He will be delivered up to the nations, and will be mocked, and insulted, and spit on,
Han gjevast yver til heidningarne og spottast, og farast ille med og sputtast på,
33 and having scourged they will put Him to death, and on the third day He will rise again.”
og dei skal hudfletta honom og slå honom i hel, og tridje dagen skal han standa upp att.»
34 And they understood none of these things, and this saying was hid from them, and they were not knowing the things said.
Men dei forstod ikkje noko av dette; det var dult for deim kva som låg i det ordet, og dei skyna ikkje det han sagde.
35 And it came to pass, in His coming near to Jericho, a certain blind man was sitting beside the way begging,
Då han no kom burtimot Jeriko, sat ein blind mann attmed vegen og bad seg.
36 and having heard a multitude going by, he was inquiring what this may be,
Då han høyrde det for so mykje folk fram igjenom, spurde han kva var tids.
37 and they brought him word that Jesus the Nazarene passes by,
Dei fortalde honom at Jesus frå Nasaret for framum.
38 and he cried out, saying, “Jesus, Son of David, deal kindly with me”;
Då ropa han: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
39 and those going before were rebuking him, that he might be silent, but he was crying out much more, “Son of David, deal kindly with me!”
Dei som gjekk fyre, skjente på honom og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
40 And Jesus having stood, commanded him to be brought to Him, and he having come near, He questioned him,
Då stana Jesus og sagde at dei skulde leida den blinde hit til honom, og då han kom innåt, spurde han:
41 saying, “What do you will I will do to you?” And he said, “Lord, that I may receive sight.”
«Kva vil du eg skal gjera for deg?» - «Herre, lat meg få att syni mi!» svara han.
42 And Jesus said to him, “Receive your sight; your faith has saved you”;
«No fær du att syni! Trui di hev hjelpt deg, » sagde Jesus.
43 and instantly he received sight, and was following Him, glorifying God; and all the people, having seen, gave praise to God.
Og straks fekk han att syni si og fylgde honom alt med han lova Gud; og alt folket som såg det, gav Gud æra og pris.
