Psalms 22
1 “To the chief musician upon Ayeleth-hashachar, a psalm of David.” My God, my God, why hast thou forsaken me? why art thou so far from saving me, and from the words of my loud complaint?
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 O my God! I call in the day-time, but thou answerest not; and in the night I find no rest.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 But thou art holy, O thou that dwellest amidst the praises of Israel.
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 In thee did our fathers trust: they trusted, and thou didst deliver them.
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 Unto thee they cried, and were delivered: in thee they trusted, and were not put to shame.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 But I am a worm, and not a man, a reproach of men, and despised of people.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 All those who see me laugh me to scorn: they draw open their lips, they shake their head, [saying, ]
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 “Let him throw himself on the Lord, that he may deliver him: he will save him, for he delighteth in him.”
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 Yea, thou art he that took me from the womb: thou hast been my trust when I hung on my mother's breasts.
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 Upon thee was I cast from my birth: from my mother's womb art thou my God.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 Oh be not far from me [now]; for distress is near; for there is none to help.
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 Many steers have encompassed me: the strong bulls of Bashan have beset me round.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 They have opened wide against me their mouth, [as] a ravenous and roaring lion.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 Like water am I poured out, and all my bones are disjointed: my heart is become like wax, it is melted in the midst of my entrails.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 Like a potsherd is my strength dried up; and my tongue cleaveth to my palate; and into the dust of death hast thou laid me down.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 For dogs have encompassed me; the assembly of the wicked have enclosed me: like lions [they threaten] my hands and my feet.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 I may number all my bones: [while] they stare and look upon me.
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 They divide my clothes among themselves, and for my garment do they cast lots.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 But thou, O Lord, be not far from me: O [thou who art] my strength, hasten to my aid.
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 Deliver from the sword my life, from the power of the dog my solitary soul.
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 Save me from the lion's mouth; as thou hast answered me from the horns of the reem.
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 I will relate thy name unto my brethren: in the midst of the congregation will I praise thee.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 Ye that fear the Lord, praise him; all ye the seed of Jacob, glorify him; and be in dread of him, all ye the seed of Israel.
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 For he hath not despised nor abhorred the affliction of the poor; neither hath he hidden his face from him; but when he cried unto him, he heard.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 Of thee shall be my praise in a great assembly: my vows will I pay in the presence of those who fear him.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 The meek shall eat and be satisfied; they who seek him shall praise the Lord: may your heart live for ever.
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 All the ends of the world shall remember and return unto the Lord: and all the families of the nations shall bow themselves down before thee.
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 For the kingdom is the Lord's, and he governeth the nations.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 All they that eat the fat of the earth shall bow themselves down; before him shall bend the knee all that are going down into the dust; for none can keep alive his own soul.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 Distant ages shall serve him; there shall be related of the Lord unto future generations.
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 They will come, and will tell his righteousness unto a people yet unborn, that he hath done this.
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
