1 Chronicles 11
1 Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we [are] thy bone and thy flesh.
Då kom heile Israel i hop hjå David i Hebron og sagde: «Du veit me og du er same folket.
2 And moreover in time past, even when Saul was king, thou [wast] he that leddest out and broughtest in Israel: and the LORD thy God said unto thee, Thou shalt feed my people Israel, and thou shalt be ruler over my people Israel.
Alt longe sidan, då Saul endå var konge, var du den som førde Israel. Og til deg hev Herren din Gud, sagt: «Du skal vera ein hyrding for Israel, folket mitt, ja, du skal vera ein hovding yver mitt folk Israel.»»
3 Therefore came all the elders of Israel to the king to Hebron; and David made a covenant with them in Hebron before the LORD; and they anointed David king over Israel, according to the word of the LORD by Samuel.
Då so alle styresmennerne i Israel kom til kongen i Hebron, gjorde David eit samband med deim der i Hebron for Herrens åsyn, og sidan salva dei David til konge yver Israel, etter Herrens ord gjenom Samuel.
4 And David and all Israel went to Jerusalem, which [is] Jebus; where the Jebusites [were], the inhabitants of the land.
Og David for med heile Israel til Jerusalem, det er Jebus; der var jebusitarne, som endå var att i landet.
5 And the inhabitants of Jebus said to David, Thou shalt not come hither. Nevertheless David took the castle of Zion, which [is] the city of David.
Og Jebus-buarne sagde til David: «Du kjem ikkje inn her.» Men David tok like vel Sionsborgi, det er Davidsbyen.
6 And David said, Whosoever smiteth the Jebusites first shall be chief and captain. So Joab the son of Zeruiah went first up, and was chief.
Og David sagde: «Den som fyrst drep ein jebusit, kven det so er, han skal verta hovding og herførar.» Og Joab, son åt Seruja, kom fyrst upp, og vart då hovding.
7 And David dwelt in the castle; therefore they called it the city of David.
Sidan sette David seg til i borgi; difor kalla dei henne Davidsbyen.
8 And he built the city round about, even from Millo round about: and Joab repaired the rest of the city.
Og han bygde byen rundt umkring, frå Millo og heilt ikring, og Joab bygde upp att det andre av byen.
9 So David waxed greater and greater: for the LORD of hosts [was] with him.
Og Davids velde auka Davids velde stødt og stendigt, og Herren, allhers drott, var med honom.
10 These also [are] the chief of the mighty men whom David had, who strengthened themselves with him in his kingdom, [and] with all Israel, to make him king, according to the word of the LORD concerning Israel.
Og dette er dei gjævaste kjemporne hans David, som gav honom kraftig hjelp, i lag med heile Israel, til å verta konge, til å gjeva honom kongedømet hans, etter Herrens ord um Israel.
11 And this [is] the number of the mighty men whom David had; Jashobeam, an Hachmonite, the chief of the captains: he lifted up his spear against three hundred slain [by him] at one time.
Dette er talet på kjemporne hans David: Jasobam, son til hakmoniføraren for kjemporne; han svinga spjotet sitt yver tri hundrad, som vart drepne i ein gong.
12 And after him [was] Eleazar the son of Dodo, the Ahohite, who [was one] of the three mighties.
Og etter han kom Eleazar, son åt Dodo, ahohiten; han var ein av dei tri kjemporne.
13 He was with David at Pas-dammim, and there the Philistines were gathered together to battle, where was a parcel of ground full of barley; and the people fled from before the Philistines.
Han var med David i Pas-Dammim, då filistarane hadde kome saman til strid, og der var ein åkerlapp fullgrodd med bygg; og folket rømde for filistarane.
14 And they set themselves in the midst of [that] parcel, and delivered it, and slew the Philistines; and the LORD saved [them] by a great deliverance.
Då stødte dei seg upp midt på åkerleppen og varde honom og hogg ned filistarane, og Herren gav deim soleis ein stor siger.
15 Now three of the thirty captains went down to the rock to David, into the cave of Adullam; and the host of the Philistines encamped in the valley of Rephaim.
Ein gong for tri av dei tretti hovdingarne nedetter berget til David ved Adullams-helleren, medan ein flokk med filistar hadde lægra seg i Refa’imsdalen.
16 And David [was] then in the hold, and the Philistines’ garrison [was] then at Beth-lehem.
Men David var den gongen i borgi, og ein av filistarvaktpost var då i Betlehem.
17 And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Beth-lehem, that [is] at the gate!
Då fekk David brått ein sterk hug og sagde: «Å um einkvan vilde gjeva meg vatn å drikka utor brunnen som er attmed porten i Betlehem!»
18 And the three brake through the host of the Philistines, and drew water out of the well of Beth-lehem, that [was] by the gate, and took [it], and brought [it] to David: but David would not drink [of] it, but poured it out to the LORD,
Då slo dei tri seg gjenom filistarlægret og auste vatn utor brunnen ved porten i Betlehem, og tok og bar det åt David. Men David vilde ikkje drikka det, men helte det ut for Herren.
19 And said, My God forbid it me, that I should do this thing: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with [the jeopardy of] their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did these three mightiest.
For han sagde: «Gud late det aldri koma i mine tankar at eg skulde gjera slikt! Skulde eg drikka blodet av desse mennerne som hev våga livet? For med livs vågnad hev dei bore det hit.» Han vilde ikkje drikka det. Dette hadde dei tri kjemporne gjort.
20 And Abishai the brother of Joab, he was chief of the three: for lifting up his spear against three hundred, he slew [them], and had a name among the three.
Absai, bror hans Joab, var føraren for dei tri; han svinga spjotet sitt yver tri hundrad, som vart drepne. Og han var namngjeten millom dei tri.
21 Of the three, he was more honourable than the two; for he was their captain: howbeit he attained not to the [first] three.
Han var ein gong til so mykje vyrd som nokon annan i dette tritalet, og han var hovdingen deira; men endå nådde han ikkje upp til dei tri fyrste.
22 Benaiah the son of Jehoiada, the son of a valiant man of Kabzeel, who had done many acts; he slew two lionlike men of Moab: also he went down and slew a lion in a pit in a snowy day.
Benaja, son hans Jojada, som var son åt ein djerv og dådrik mann frå Kabse’el, han drap dei tvo Arielarne i Moab, og det var han som steig ned i brunnen ein snøversdag og slo i hel ei løva der.
23 And he slew an Egyptian, a man of [great] stature, five cubits high; and in the Egyptian’s hand [was] a spear like a weaver’s beam; and he went down to him with a staff, and plucked the spear out of the Egyptian’s hand, and slew him with his own spear.
Han felte og den risestore egyptaren som var fem alner høg. Endå egyptaren hadde eit spjot i handi som liktest stor-riven i ein vev, so gjekk han imot honom, og hadde ikkje anna til verja enn staven sin. Og han rykte spjotet ut or handi på egyptaren og drap honom med hans eige spjot.
24 These [things] did Benaiah the son of Jehoiada, and had the name among the three mighties.
Dette hadde Benaja Jojadason gjort. Og han var namngjeten millom dei tri kjemporne.
25 Behold, he was honourable among the thirty, but attained not to the [first] three: and David set him over his guard.
Ja, han var meir vyrd enn nokon av dei tretti; men upp til dei tri fyrste nådde han ikkje. Og David sette honom til hovding yver livvakti si.
26 Also the valiant men of the armies [were], Asahel the brother of Joab, Elhanan the son of Dodo of Beth-lehem,
Dei djerve herkjemporne var desse: Asael, bror åt Joab, Elhanan, son åt Dodo, frå Betlehem.
27 Shammoth the Harorite, Helez the Pelonite,
Sammot, haroriten. Heles, peloniten,
28 Ira the son of Ikkesh the Tekoite, Abi-ezer the Antothite,
Ira, son åt Ikkes, frå Tekoa, Abiezer frå Anatot,
29 Sibbecai the Hushathite, Ilai the Ahohite,
husatiten Sibbekai, ahohiten Ilai,
30 Maharai the Netophathite, Heled the son of Baanah the Netophathite,
Maharai frå Netofa, Heled, son åt Ba’ana, frå Netofa,
31 Ithai the son of Ribai of Gibeah, [that pertained] to the children of Benjamin, Benaiah the Pirathonite,
Itai, son åt Ribai, frå Gibea i Benjaminsfylket, Benaja frå Piraton,
32 Hurai of the brooks of Gaash, Abiel the Arbathite,
Hurai frå Ga’asdalarne, Abiel frå Arba,
33 Azmaveth the Baharumite, Eliahba the Shaalbonite,
Azmavet frå Baharum, Eljahba, sa’alboniten,
34 The sons of Hashem the Gizonite, Jonathan the son of Shage the Hararite,
Bene-Hasem, gizoniten, Jonatan, son åt Sage, harariten,
35 Ahiam the son of Sacar the Hararite, Eliphal the son of Ur,
Ahiam, son åt Sakar, harariten, Elifal, son åt Ur,
36 Hepher the Mecherathite, Ahijah the Pelonite,
Hefer, mekeratiten, Ahia, peloniten,
37 Hezro the Carmelite, Naarai the son of Ezbai,
Hesro frå Karmel, Na’arai, son åt Ezbai,
38 Joel the brother of Nathan, Mibhar the son of Haggeri,
Joel, bror åt Natan, Mibhar, son åt Hagri,
39 Zelek the Ammonite, Naharai the Berothite, the armourbearer of Joab the son of Zeruiah,
Selek, ammoniten, Nahrai frå Berot, våpnsvein åt Joab Serujason,
40 Ira the Ithrite, Gareb the Ithrite,
Ira frå Jeter, Gareb frå Jeter,
41 Uriah the Hittite, Zabad the son of Ahlai,
Uria, hetiten, Zabad, son åt Ahlai,
42 Adina the son of Shiza the Reubenite, a captain of the Reubenites, and thirty with him,
Adina, son åt Siza, rubeniten, ein hovding millom rubenitarne, og umfram honom tretti andre,
43 Hanan the son of Maachah, and Joshaphat the Mithnite,
Hanan, son åt Ma’aka, og Josafat, mitniten,
44 Uzzia the Ashterathite, Shama and Jehiel the sons of Hothan the Aroerite,
Uzzia frå Astera, Sama og Je’uel, søner åt Hotam, aroeriten,
45 Jediael the son of Shimri, and Joha his brother, the Tizite,
Jediael, son åt Simri, og Joha, bror hans, tisiten,
46 Eliel the Mahavite, and Jeribai, and Joshaviah, the sons of Elnaam, and Ithmah the Moabite,
Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, søner åt Elna’am, og Jitma, moabiten,
47 Eliel, and Obed, and Jasiel the Mesobaite.
Eliel, Obed og Ja’asiel Hammesobaja.
