Luke 4
1 And Jesus being full of the Holy Spirit (pneuma) returned from Jordan, and was led by the Spirit (pneuma) into the wilderness,
Full av den Heilage Ande vende Jesus att ifrå Jordan, og Anden dreiv honom kring i øydemarki
2 Being forty days tempted of the devil. And in those days he did eat nothing: and when they were ended, he afterward hungered.
i fyrti dagar, alt med han vart freista av djevelen. I dei dagarne åt han ingen ting, og då dei var lidne, kjende han seg svolten.
3 And the devil said unto him, If you be the Son of God, command this stone that it be made bread.
Då sagde djevelen til honom: «Er du Guds Son, so seg til denne steinen at han skal verta brød.»
4 And Jesus answered him, saying, It is written, That man shall not live by bread alone, but by every word (rhema) of God.
Jesus svara honom so: «Det stend skrive: «Menneskja liver ikkje berre av brød, men av kvart eit Guds ord.»»
5 And the devil, taking him up into an high mountain, showed unto him all the kingdoms of the world in a moment of time.
So førde djevelen honom upp på eit høgt fjell, og synte honom alle heimsens rike i ein augneblink,
6 And the devil said unto him, All this power will I give you, and the glory of them: for that is delivered unto me; and to whomsoever I will I give it.
og sagde til honom: «Deg vil eg gjeva magt yver alt dette og alt gjævt og gildt som finst i desse riki; for det er lagt i mi hand, og eg gjev det åt kven eg vil;
7 If you therefore will worship me, all shall be yours.
fell du no på kne og tilbed meg, so skal det vera ditt alt saman.»
8 And Jesus answered and said unto him, Get you behind me, Satan: for it is written, You shall worship the Lord your God, and him only shall you serve.
Men Jesus svara: «Det stend skrive: «Herren, din Gud, skal du tilbeda; honom og ingen annan skal du tena!»»
9 And he brought him to Jerusalem, and set him on a pinnacle of the temple, and said unto him, If you be the Son of God, cast yourself down from behind:
So førde djevelen honom til Jerusalem, og sette honom ytst på tempeltaket og sagde til honom: «Er du Guds son, so kasta deg ned herifrå!
10 For it is written, He shall give his angels charge over you, to keep you:
For det stend skrive: «Han englarne sine bjoda skal at dei tek vare på deg vel, »
11 And in their hands they shall bear you up, lest at any time you dash your foot against a stone.
og: «På hender dei deg bera skal, so aldri du på nokon stein skal turva støyta foten din.»»
12 And Jesus answering said unto him, It is said, You shall not tempt the Lord your God.
Då svara Jesus: «Det er sagt: «Du skal ikkje freista Herren, din Gud.»»
13 And when the devil had ended all the temptation, he departed from him for a season.
Då djevelen soleis hadde freista honom på alle vis, gjekk han ifrå honom, og let honom vera i fred ei tid.
14 And Jesus returned in the power of the Spirit (pneuma) into Galilee: and there went out a fame of him through all the region round about.
So for Jesus attende til Galilæa, fyllt av den krafti som Anden gav honom, og ordet um honom kom ut yver alle bygderne der ikring.
15 And he taught in their synagogues, being glorified of all.
Han lærde i synagogorne deira, og alle rosa honom.
16 And he came to Nazareth, where he had been brought up: and, as his custom was, he went into the synagogue on the sabbath day, and stood up in order to read.
Soleis kom han og ein gong til Nasaret, der han var uppalen, og gjekk inn i synagoga på kviledagen, som han var van med; han reiste seg og vilde lesa åt deim,
17 And there was delivered unto him the book of the prophet Isaiah. And when he had opened the book, he found the place where it was written,
og dei gav honom boki åt profeten Jesaja. Då han slo henne upp, fann han den staden der det stend:
18 The Spirit (pneuma) of the Lord is upon me, because he has anointed me to preach the gospel to the poor; he has sent me to heal the brokenhearted, to preach deliverance to the captives, and recovering of sight to the blind, to set at liberty them that are bruised,
«Ja, Herrens Ånd er yver meg, for han hev salva meg te bera ut eit fagnadbod åt fatige; sendt hev han meg te ropa ut for fangar fridoms dag og lova blinde augneljoset klårt, te løysa deim som trælka er, or tvang,
19 To preach the acceptable year of the Lord.
Te lysa ut eit hugnads-år frå Herren.»
20 And he closed the book, and he gave it again to the minister, and sat down. And the eyes of all them that were in the synagogue were fastened on him.
Då han hadde late att boki og gjeve henne til tenaren, sette han seg, og alle som i synagoga var, heldt augo sine feste på honom.
21 And he began to say unto them, This day is this scripture fulfilled in your ears.
So tok han til ords og byrja soleis: «I dag hev dette skriftordet sannast, som de sjølve kann høyra.»
22 And all bare him witness, and wondered at the gracious words (logos) which proceeded out of his mouth. And they said, Is not this Joseph's son?
Og alle let vel um honom, og undra seg yver dei ovfagre ordi som kom frå hans munn. «Er’kje dette son åt Josef?» sagde dei.
23 And he said unto them, All of you will surely say unto me this proverb, Physician, heal yourself: whatsoever we have heard done in Capernaum, do also here in your country.
Då sagde han til deim: «De vil visst segja med meg som det stend i ordtøket: «Lækjar, læk deg sjølv! Me hev høyrt um alt det som er gjort i Kapernaum - gjer no like eins her i fødesheimen din!»
24 And he said, Verily I say unto you, No prophet is accepted in his own country.
Men eg segjer dykk for sant, » heldt han fram: «Ingen profet er velkomen i heimbygdi si.
25 But I tell you truthfully, many widows were in Israel in the days of Elijah, when the heaven was shut up three years and six months, when great famine was throughout all the land;
Og det segjer eg dykk med sannom: Det var mange enkjor i Israel i Elias’ dagar, då himmelen var stengd i tri år og seks månader, so det vart stor svolt og naud i heile landet,
26 But unto none of them was Elijah sent, save unto Sarepta, a city of Sidon, unto a woman that was a widow.
og endå vart’kje Elias send til nokor av deim, men berre til Sarepta i Sidonarlandet, til ei enkja der.
27 And many lepers were in Israel in the time of Eliseus the prophet; and none of them was cleansed, saving Naaman the Syrian.
Og det var mange spilte i Israel den tid profeten Elisa livde, og endå vart ingen av deim rein att, men berre Na’aman, syraren.»
28 And all they in the synagogue, when they heard these things, were filled with wrath,
Då dei i synagoga høyrde det, vart dei alle brennande harme.
29 And rose up, and thrust him out of the city, and led him unto the brow of the hill whereon their city was built, that they might cast him down headlong.
Dei for upp og dreiv honom ut or byen og førde honom burt på bruni av det fjellet som byen deira var bygd på; der vilde dei støyta honom utyver.
30 But he passing through the midst of them went his way,
Men han gjekk midt igjenom flokken og for sin veg.
31 And came down to Capernaum, a city of Galilee, and taught them on the sabbath days.
So kom han ned til Kapernaum, ein by i Galilæa. Der lærde han folket på kviledagen;
32 And they were astonished at his doctrine: for his word (logos) was with power.
og dei var reint tekne av det han lærde deim, for det var magt i talen hans.
33 And in the synagogue there was a man, which had a spirit (pneuma) of an unclean devil, and cried out with a loud voice,
I synagoga var det ein mann som hadde ei urein ånd i seg. Han sette i og ropa so høgt han kunde:
34 Saying, Let us alone; what have we to do with you, you Jesus of Nazareth? are you come to destroy us? I know you who you are; the Holy One of God.
«Hu! Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende på oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud!»
35 And Jesus rebuked him, saying, Hold your peace, and come out of him. And when the devil had thrown him in the midst, he came out of him, and hurt him not.
Jesus truga den vonde åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!» So kasta åndi honom ned på jordi midt ibland deim og for ut or honom, men skadde honom ikkje.
36 And they were all amazed, and spoke among themselves, saying, What a word (logos) is this! for with authority and power he commands the unclean spirits, (pneuma) and they come out.
Då kom det ein otte yver alle, og dei sagde seg imillom: «Kva er dette for ord? Med mynd og magt talar han til dei ureine ånderne, og dei fer ut!»
37 And the fame of him went out into every place of the country round about.
Og det gjekk gjetordet av honom utyver alle bygderne der ikring.
38 And he arose out of the synagogue, and entered into Simon's house. And Simon's wife's mother was taken with a great fever; and they besought him for her.
So tok han ut frå synagoga, og gjekk heim til Simon. Vermor åt Simon låg sjuk og hadde sterke hiteflagor, og dei bad han vilde hjelpa henne.
39 And he stood over her, and rebuked the fever; and it left her: and immediately she arose and ministered unto them.
Han gjekk innåt, og stod uppyver henne og truga sotti; då slepte sotti henne, og straks reis ho upp og stelte for deim.
40 Now when the sun was setting, all they that had any sick with divers diseases brought them unto him; and he laid his hands on every one of them, and healed them.
Då soli gladde, kom alle til honom med sine sjuke, kva sjukdom dei so drogst med, og han lagde henderne på kvar ein av deim og lækte deim.
41 And devils also came out of many, crying out, and saying, You are Christ the Son of God. And he rebuking them suffered them not to speak: for they knew that he was Christ.
Mange for det og vonde ånder utor, og dei hua og ropa: «Du er Guds son!» Men han truga deim og gav deim ikkje lov til å tala, av di dei visste han var Messias.
42 And when it was day, he departed and went into a desert place: and the people sought him, and came unto him, and stayed him, that he should not depart from them.
Då det vart dag, drog han ut og for til ein øydestad. Folket leita etter honom, og då dei kom dit han var, freista dei å halda honom att, so han ikkje skulde ganga frå deim.
43 And he said unto them, I must preach the kingdom of God to other cities also: for therefore am I sent.
Då sagde han til deim: «Eg lyt bera ut fagnadbodet um Guds rike til dei andre byarne og; for det vart eg send for.»
44 And he preached in the synagogues of Galilee.
Og han heldt ved og tala ordet i synagogorne i Galilæa.
