Luke 5
1 And it came to pass, that, as the people pressed upon him to hear the word of YHWH, he stood by the lake of Gennesaret,
Ein gong stod han nedmed Gennesaretsjøen, og folket trengde seg um honom og lydde på Guds ord;
2 And saw two ships standing by the lake: but the fishermen were gone out of them, and were washing their nets.
då vart han var tvo båtar som låg ved strandi; fiskarane hadde gjenge utor deim og stod og skylde garni sine.
3 And he entered into one of the ships, which was Simon's, and prayed him that he would thrust out a little from the land. And he sat down, and taught the people out of the ship.
Han steig ut i ein av båtarne, som høyrde Simon til, og bad honom leggja eit lite stykke frå land; so sette han seg og lærde folket frå båten.
4 Now when he had left speaking, he said unto Simon, Launch out into the deep, and let down your nets for a draught.
Då han hadde halde upp å tala, sagde han til Simon: «Legg ut på djupet og set ut garni dykkar, so de kann få fisk!»
5 And Simon answering said unto him, Master, we have toiled all the night, and have taken nothing: nevertheless at thy word I will let down the net.
«Meister, me hev stræva i heile natt og ingen ting fenge, » svara Simon; «men på ditt ord vil eg setja ut garni.»
6 And when they had this done, they inclosed a great multitude of fishes: and their net brake.
So gjorde dei det, og då stengde dei slik ein brote med fisk at garni heldt på og skulde rivna.
7 And they beckoned unto their partners, which were in the other ship, that they should come and help them. And they came, and filled both the ships, so that they began to sink.
Då vitta dei til lagsmennerne sine i hin båten, at dei skulde koma og taka i med deim, og då dei kom, fyllte dei båe båtarne, so det var nære på dei sokk.
8 When Simon Kepha saw it, he fell down at Yahushua ' knees, saying, Depart from me; for I am a sinful man, O master.
Då Simon Peter såg det, kasta han seg ned for Jesu føter og sagde: «Gakk burt frå meg, Herre! Eg er ein syndug mann.»
9 For he was astonished, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken:
For det kom ein støkk på honom og alle deim som var med honom, for skuld all fisken dei hadde sanka;
10 And so was also James, and John, the sons of Zebedee, which were partners with Simon. And Yahushua said unto Simon, Fear not; from henceforth thou shalt catch men.
og like eins var det med Jakob og Johannes, sønerne åt Sebedæus, som var lagsbrørne åt Simon. Men Jesus sagde til Simon: «Ver ikkje rædd! Heretter skal du fanga menneskje.»
11 And when they had brought their ships to land, they forsook all, and followed him.
So rodde dei båtarne til lands og gjekk ifrå alt og fylgde honom.
12 And it came to pass, when he was in a certain city, behold a man full of leprosy: who seeing Yahushua fell on his face, and besought him, saying, Rabbi, if thou wilt, thou canst make me clean.
Ein gong som han var i ein av byarne, var det der ein mann som var full av spillsykja; med same han såg Jesus, kasta han seg å gruve og bad: «Herre, dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
13 And he put forth his hand, and touched him, saying, I will: be thou clean. And immediately the leprosy departed from him.
Jesus rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; ver rein!» Og med ein gong gjekk spillsykja av honom.
14 And he charged him to tell no man: but go, and shew thyself to the priest, and offer for thy cleansing, according as Moses commanded, for a testimony unto them.
Jesus sagde til honom at han ikkje måtte segja det med nokon: «Men gakk og te deg for presten, og ber fram offer for reinsingi di, etter det som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim.»
15 But so much the more went there a fame abroad of him: and great multitudes came together to hear, and to be healed by him of their infirmities.
Men ordet um honom for berre so mykje vidare utyver, og folk kom i flokk og fylgje og vilde høyra på honom og lækjast for sjukdomarne sine.
16 And he withdrew himself into the wilderness, and prayed.
Sjølv heldt han seg avsides i øydemarkerne og bad.
17 And it came to pass on a certain day, as he was teaching, that there were Pharisees and doctors of the law sitting by, which were come out of every town of Galilee, and Judaea, and Jerusalem: and the power of YHWH was present to heal them.
Ein dag heldt han på og lærde folket, og der sat det farisæarar og lovlærarar, som var komne frå kvar grend i Galilæa og Judæa og frå Jerusalem, og Herrens kraft var yver honom og gav honom magt til å lækja.
18 And, behold, men brought in a bed a man which was taken with a palsy: and they sought means to bring him in, and to lay him before him.
Då kom nokre menner berande med ein som låg i ei seng og var lam; dei vilde bera honom inn og setja honom ned framfyre Jesus,
19 And when they could not find by what way they might bring him in because of the multitude, they went upon the housetop, and let him down through the tiling with his couch into the midst before Yahushua.
men såg seg ingi råd til å koma inn med honom for folkestimen. So gjekk dei upp på taket og fira honom med sengi ned millom taksteinarne, midt framfyre Jesus.
20 And when he saw their faith, he said unto him, Man, thy sins are forgiven thee.
Då Jesus såg trui deira, sagde han: «Synderne dine er tilgjevne, mann!»
21 And the scribes and the Pharisees began to reason, saying, Who is this which speaketh blasphemies? Who can forgive sins, but Elohim alone?
Då tok dei skriftlærde og farisæarane til å tenkja med seg: «Kva er dette for ein, som talar spottarord mot Gud? Kven kann tilgjeva synder utan ein - Gud?»
22 But when Yahushua perceived their thoughts, he answering said unto them, What reason ye in your hearts?
Men Jesus skyna kva dei tenkte; han tok til ords og sagde til deim: «Kva er det for tankar de hyser i hjarta?
23 Whether is easier, to say, Thy sins be forgiven thee; or to say, Rise up and walk?
Kva er lettast: å segja: «Synderne dine er tilgjevne!» eller å segja: «Statt upp og gakk!»
24 But that ye may know that the Son of man hath power upon earth to forgive sins, (he said unto the sick of the palsy, ) I say unto thee, Arise, and take up thy couch, and go into thine house.
Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi, so segjer eg deg» - sagde han til den lame -: «Statt upp, tak sengi di og gakk heim!»
25 And immediately he rose up before them, and took up that whereon he lay, and departed to his own house, glorifying YHWH.
Og med ein gong stod han upp, midt for augo deira, tok lega si og gjekk heim att, alt med han lova Gud.
26 And they were all amazed, and they glorified YHWH, and were filled with fear, saying, We have seen strange things to day.
Då vart dei alle so tekne at dei var reint frå seg; dei lova Gud og vart fulle av otte og sagde: «I dag hev me set utrulege ting.»
27 And after these things he went forth, and saw a publican, named Levi, sitting at the receipt of custom: and he said unto him, Follow me.
So gjekk han ut att. Då fekk han sjå ein tollmann som heitte Levi; han sat på tollbudi. Jesus sagde til honom: «Fylg meg!»
28 And he left all, rose up, and followed him.
Då let han alle ting vera og stod upp og fylgde Jesus.
29 And Levi made him a great feast in his own house: and there was a great company of publicans and of others that sat down with them.
Levi gjorde eit stort gjestebod for honom i huset sitt; der var det ein heil flokk med tollmenner og andre, som sat til bords med deim.
30 But their scribes and Pharisees murmured against his disciples, saying, Why do ye eat and drink with publicans and sinners?
Og farisæarane og dei skriftlærde som fylgdest med deim, murra og sagde til læresveinarne hans: «Kvifor et og drikk de i lag med tollmenner og syndarar?»
31 And Yahushua answering said unto them, They that are whole need not a physician; but they that are sick.
Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Dei friske treng ikkje lækjar, men det gjer dei som sjuke er.
32 I came not to call the righteous, but sinners to repentance.
Eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar til umvending.»
33 And they said unto him, Why do the disciples of John fast often, and make prayers, and likewise the disciples of the Pharisees; but thine eat and drink?
So sagde dei til honom: «Læresveinarne åt Johannes fastar tidt og ofte og held bøn, og det same gjer læresveinarne åt farisæarane, men dine læresveinar et og drikk!»
34 And he said unto them, Can ye make the children of the bridechamber fast, while the bridegroom is with them?
Jesus svara: «Kann de få brudlaupsfolket til å fasta med dei hev brudgomen hjå seg?
35 But the days will come, when the bridegroom shall be taken away from them, and then shall they fast in those days.
Men det kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; når den tidi kjem, då skal dei fasta.»
36 And he spake also a parable unto them; No man putteth a piece of a new garment upon an old; if otherwise, then both the new maketh a rent, and the piece that was taken out of the new agreeth not with the old.
Han sagde deim og ei likning: «Ingen riv eit stykke av ein ny kjole og hev det til bot på ein gamall; for då riv han ikkje berre den nye kjolen sund, men boti som han tok av den nye kjolen, høver ikkje på den gamle.
37 And no man putteth new wine into old bottles; else the new wine will burst the bottles, and be spilled, and the bottles shall perish.
Og ingen hev ny vin på gamle lerflaskor; for då sprengjer den nye vinen flaskorne, og vinen renn ut, og flaskorne forferst.
38 But new wine must be put into new bottles; and both are preserved.
Ny vin lyt ein hava på nye lerflaskor.
39 No man also having drunk old wine straightway desireth new: for he saith, The old is better.
Og ingen som hev drukke gamall vin, hev hug på ny vin. «Den gamle er best!» segjer han.»
