Luke 10
1 After these things He appointed other seventy also, and sent them two and two before his face into every city and place, whither he himself would come.
Sidan tok Herren ut endå sytti læresveinar og sende deim fyre seg, tvo og tvo til kvar by og bygd som han sjølv skulde til.
2 Therefore said he unto them, The harvest truly is great, but the labourers are few: pray ye therefore the Master of the harvest, that he would send forth labourers into his harvest.
Og han sagde til deim: «Grøda er stor, men onnefolki er få. Bed då honom som eig grøda at han vil senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!
3 Go your ways: behold, I send you forth as lambs among wolves.
Far no i veg! Eg sender dykk liksom lamb inn i ulveflokken!
4 Carry neither purse, nor scrip, nor shoes: and salute no man by the way.
Ber ikkje med dykk pung eller skreppa eller skor, og gjev dykk ikkje i svall med nokon på vegen!
5 And into whatsoever house ye enter, first say, Peace be to this house.
Kvar gong de kjem inn i eit hus, so seg fyrst: «Fred vere med dette huset!»
6 And if the son of peace be there, your peace shall rest upon it: if not, it shall turn to you again.
Og dersom det er nokon der som er verd fred, so skal freden dykkar bia hjå honom: dersom ikkje, so skal han venda att til dykk sjølve.
7 And in the same house remain, eating and drinking such things as they give: for the labourer is worthy of his hire. Go not from house to house.
Gjev dykk til der i huset, og et og drikk det dei byd dykk! For ein arbeidsmann er verd løni si. Flytt ikkje frå hus til hus!
8 And into whatsoever city ye enter, and they receive you, eat such things as are set before you:
Kvar gong de kjem til ein by, og dei tek imot dykk, so et det dei set fram!
9 And heal the sick that are therein, and say unto them, The kingdom of YHWH is come nigh unto you.
Læk dei sjuke der er, og seg til deim: «Guds rike er kome nær dykk!»
10 But into whatsoever city ye enter, and they receive you not, go your ways out into the streets of the same, and say,
Men når de kjem til ein by der dei ikkje vil taka imot dykk, so gakk ut på gatorne og seg:
11 Even the very dust of your city, which cleaveth on us, we do wipe off against you: notwithstanding be ye sure of this, that the kingdom of YHWH is come nigh unto you.
«Jamvel dusti som vart hangande ved føterne våre i byen dykkar, stryk me av oss; her hev de henne att! Men det skal de vita, at Guds rike er kome nær!»
12 But I say unto you, that it shall be more tolerable in that day for Sodom, than for that city.
Eg segjer dykk: På den siste dag skal det ganga Sodoma likare enn den byen.
13 Woe unto thee, Chorazin! woe unto thee, Bethsaida! for if the mighty works had been done in Tyre and Sidon, which have been done in you, they had a great while ago repented, sitting in sackcloth and ashes.
Ve yver deg, Korasin! Ve yver deg, Betsaida! Hadde dei underi som er gjorde i dykk vore gjorde i Tyrus og Sidon, so hadde dei longe vendt um og sete i sekk og oska.
14 But it shall be more tolerable for Tyre and Sidon at the judgment, than for you.
Men det skal ganga Tyrus og Sidon likare i domen enn dykk.
Og du, Kapernaum - skal du kann henda lyftast upp til himmelen? nei, til helheimen skal du støytast ned. (Hadēs g86)
16 He that heareth you heareth me; and he that despiseth you despiseth me; and he that despiseth me despiseth him that sent me.
Den som høyrer på dykk, høyrer på meg, og den som vandar dykk, vandar meg; men den som vandar meg, vandar den som sende meg.»
17 And the seventy returned again with joy, saying, Rabbi, even the devils are subject unto us through thy name.
Dei sytti kom glade attende og sagde: «Herre, jamvel dei vonde ånderne lyder oss når me nemner ditt namn.»
18 And he said unto them, I beheld Satan as lightning fall from heaven.
Då sagde han til deim: «Eg såg Satan falla ned frå himmelen som eit ljon.
19 Behold, I give unto you power to tread on serpents and scorpions, and over all the power of the enemy: and nothing shall by any means hurt you.
Kom i hug: Eg hev gjeve dykk magt til å trøda på ormar og skorpionar og yver alt fiendens velde; og ingen ting skal gjera dykk den minste skade.
20 Notwithstanding in this rejoice not, that the spirits are subject unto you; but rather rejoice, because your names are written in heaven.
Men gled dykk ikkje yver det at ånderne lyder dykk, gled dykk heller for di namni dykkar er uppskrivne i himmelen!»
21 In that hour Yahushua rejoiced in spirit, and said, I thank thee, O Father, Sovereign of heaven and earth, that thou hast hid these things from the wise and prudent, and hast revealed them unto babes: even so, Father; for so it seemed good in thy sight
I same stundi sagde han, sæl i den Heilage Ande: «Eg lovar deg, Fader, du som råder yver himmel og jord, for di du hev dult dette for dei lærde og kloke, og openberra det åt dei ulærde og barnslege! Ja, Fader; for soleis tykte du det best.
22 All things are delivered to me of my Father: and no man knoweth who the Son is, but the Father; and who the Father is, but the Son, and he to whom the Son will reveal him.
Alt hev far min gjeve i mine hender; og ingen veit kven Sonen er, utan Faderen, og kven Faderen er, utan Sonen og dei som Sonen vil openberra det åt.»
23 And he turned him unto his disciples, and said privately, Blessed are the eyes which see the things that ye see:
So vende han seg til læresveinarne sine i ser og sagde: «Sæle dei augo som ser det de ser!
24 For I tell you, that many prophets and kings have desired to see those things which ye see, and have not seen them; and to hear those things which ye hear, and have not heard them.
For eg segjer dykk at mange profetar og kongar var huga til å sjå det de ser, og fekk ikkje sjå det, og høyra det de høyrer, og fekk ikkje høyra det.»
25 And, behold, a certain lawyer stood up, and tempted him, saying, Master, what shall I do to inherit eternal life? (aiōnios g166)
Då gjekk det fram ein som var kunnig i lovi; han vilde freista Jesus og sagde: «Meister, kva skal eg gjera for å vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
26 He said unto him, What is written in the law? how readest thou?
«Kva stend det i lovi?» sagde Jesus; «korleis les du?»
27 And he answering said, Thou shalt love YHWH thy Elohim with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy strength, and with all thy mind; and thy neighbour as thyself.
«Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og med all din hug og med all di magt og med alt ditt vit, og elska grannen din som deg sjølv!» svara han.
28 And he said unto him, Thou hast answered right: this do, and thou shalt live.
Då sagde Jesus til honom: «Du svara rett. Gjer det, so skal du liva!»
29 But he, willing to justify himself, said unto Yahushua, And who is my neighbour?
Men han vilde orsaka seg og sagde til Jesus: «Kven er då grannen min?»
30 And Yahushua answering said, A certain man went down from Jerusalem to Jericho, and fell among thieves, which stripped him of his raiment, and wounded him, and departed, leaving him half dead.
Jesus tok upp spursmålet og sagde: «Det var ein mann som for frå Jerusalem ned til Jeriko, og fall i henderne på røvarar. Dei klædde honom naken og skamslo honom; so gjekk dei sin veg og let honom liggja der halvdaud.
31 And by chance there came down a certain priest that way: and when he saw him, he passed by on the other side.
Det høvde so til at ein prest for same vegen; han såg mannen, men for radt framum.
32 And likewise a Levite, when he was at the place, came and looked on him, and passed by on the other side.
Like eins ein levit; han kom til same staden og såg honom, men for radt framum.
33 But a certain Samaritan, as he journeyed, came where he was: and when he saw him, he had compassion on him,
Ein samaritan som var ute og ferdast, kom og dit han låg, og såg honom og tykte synd um honom.
34 And went to him, and bound up his wounds, pouring in oil and wine, and set him on his own beast, and brought him to an inn, and took care of him.
Han gjekk burt til honom og fetla såri hans, og helte olje og vin på, lyfte honom so upp på sitt eige asen og førde honom til eit herbyrge, og sytte vel for honom.
35 And on the morrow when he departed, he took out two pence, and gave them to the host, and said unto him, Take care of him; and whatsoever thou spendest more, when I come again, I will repay thee.
Andre morgonen tok han fram tvo mark og gav til gjestgjevaren og sagde: «Syt vel for honom, og det meir du legg ut, skal du få att av meg når eg kjem attende.»
36 Which now of these three, thinkest thou, was neighbour unto him that fell among the thieves?
Kven av desse tri tykkjer no du for åt som ein granne mot honom som fall i henderne på røvarane!»
37 And he said, He that shewed mercy on him. Then said Yahushua unto him, Go, and do thou likewise.
«Den som gjorde sælebot på honom, » svara den lovkunnige. Då sagde Jesus til honom: «Gakk du av og gjer like eins!»
38 Now it came to pass, as they went, that he entered into a certain village: and a certain woman named Martha received him into her house.
Med dei var på ferdavegen, kom han til ein liten by; der var det ei kvinna som tok imot honom i huset sitt; namnet hennar var Marta.
39 And she had a sister called Mary, which also sat at Yahushua ' feet, and heard his word.
Ho hadde ei syster som heitte Maria, og ho sette seg nedmed Herrens føter og lydde på ordi hans.
40 But Martha was cumbered about much serving, and came to him, and said, Rabbi, dost thou not care that my sister hath left me to serve alone? bid her therefore that she help me.
Marta hadde det so annsamt med å stella til mykje for honom, at ho ikkje hadde tankar for anna. Ho gjekk fram og sagde: «Herre, bryr du deg ikkje um at syster mi let meg vera åleine um å stella for deg? Seg då med henne at ho skal hjelpa meg!»
41 And Yahushua answered and said unto her, Martha, Martha, thou art careful and troubled about many things:
Då svara Herren: «Marta, Marta, du gjer deg hugsott og uro med mange ting;
42 But one thing is needful: and Mary hath chosen that good part, which shall not be taken away from her.
men det er eitt som trengst! Maria hev valt seg den gode luten, og den skal ikkje takast ifrå henne.»
