Deuteronomy 3
1 Then we turned, and went up the way to Bashan: and Og the king of Bashan came out against us, he and all his people, to battle at Edrei.
So tok me på ei onnor leid, og for uppetter på vegen til Basan, og Og, kongen i Basan, kom imot oss til Edre’i med alt herfolket sitt, og baud ufred.
2 And the LORD said to me, Fear him not: for I will deliver him, and all his people, and his land, into your hand; and you shall do to him as you did to Sihon king of the Amorites, which dwelled at Heshbon.
Men Herren sagde til meg: «Du tarv ikkje vera rædd honom. Eg gjev honom i dine hender med alt folket og landet hans, og du kann gjera med honom, som du gjorde med Sihon, kongen yver amoritarne, som budde i Hesbon.»
3 So the LORD our God delivered into our hands Og also, the king of Bashan, and all his people: and we smote him until none was left to him remaining.
So gav Herren, vår Gud, Basan-kongen Og i våre hender, både honom og alt folket hans, og me hogg deim ned, so ingen vart att eller slapp undan.
4 And we took all his cities at that time, there was not a city which we took not from them, three score cities, all the region of Argob, the kingdom of Og in Bashan.
Den gongen tok me alle byarne hans - det fanst ikkje ein by utan me tok honom frå deim - seksti byar, som alle høyrde til Argoblandet, riket åt Og i Basan.
5 All these cities were fenced with high walls, gates, and bars; beside unwalled towns a great many.
Alle desse var faste borger med høge murar og tvihurda portar med slå fyre. Umfram deim tok me og alle landsbyarne, og det var uhorveleg mange.
6 And we utterly destroyed them, as we did to Sihon king of Heshbon, utterly destroying the men, women, and children, of every city.
Me bannstøytte deim, som me hadde gjort med Sihon, kongen i Hesbon; kvar einaste by bannstøytte me, og drap både menner og kvinnor og born.
7 But all the cattle, and the spoil of the cities, we took for a prey to ourselves.
Men all buskapen og alt herfanget i byarne eigna me til oss.
8 And we took at that time out of the hand of the two kings of the Amorites the land that was on this side Jordan, from the river of Arnon to mount Hermon;
Soleis tok me den gongen landet frå båe amoritarkongane austanfor Jordan, alt ifrå Arnonåi til Hermonfjellet
9 (Which Hermon the Sidonians call Sirion; and the Amorites call it Shenir; )
- det er det som sidonitarne kallar Sirjon, og amoritarne Senir -
10 All the cities of the plain, and all Gilead, and all Bashan, to Salchah and Edrei, cities of the kingdom of Og in Bashan.
alle byarne på høgsletta og heile Gilead og heile Basan radt til Salka og Edre’i, alle byarne i riket åt Og i Basan.
11 For only Og king of Bashan remained of the remnant of giants; behold his bedstead was a bedstead of iron; is it not in Rabbath of the children of Ammon? nine cubits was the length thereof, and four cubits the breadth of it, after the cubit of a man.
Og, kongen i Basan, var den siste som var att av kjempefolket; kista hans stend, som alle veit, i Rabba, hovudstaden åt Ammons-sønerne; ho er av jarnstein, og er ni alner lang og fire alner breid etter vanleg alnemål.
12 And this land, which we possessed at that time, from Aroer, which is by the river Arnon, and half mount Gilead, and the cities thereof, gave I to the Reubenites and to the Gadites.
«Dette landet lagde me under oss då. Bygderne nordanfor Aroer, som ligg innmed Arnonåi, og helvti av Gileadfjelli med byarne som der var, let eg rubenitarne og gaditarne få.
13 And the rest of Gilead, and all Bashan, being the kingdom of Og, gave I to the half tribe of Manasseh; all the region of Argob, with all Bashan, which was called the land of giants.
Og det som var att av Gilead og heile Basan, riket åt Og, heile Argoblandet, gav eg til den halve Manasse-ætti.» Heile dette Basanriket rekna dei til kjempelandi.
14 Jair the son of Manasseh took all the country of Argob to the coasts of Geshuri and Maachathi; and called them after his own name, Bashanhavothjair, to this day.
Ja’ir, son åt Manasse, tok heile Argoblandet radt til bytet mot gesuritarne og ma’akatitarne; desse bygderne, Basanbygderne, gav han namn etter seg sjølv, og sidan hev folk kalla deim Ja’irsbygderne alt til denne dag.
15 And I gave Gilead to Machir.
Gilead let eg Makir få,
16 And to the Reubenites and to the Gadites I gave from Gilead even to the river Arnon half the valley, and the border even to the river Jabbok, which is the border of the children of Ammon;
og rubenitarne og gaditarne gav eg landet frå Gilead til Arnonåi, til midt i åi, der som landskilet gjeng, og til Jabbokåi, som er landskilet mot Ammons-sønerne,
17 The plain also, and Jordan, and the coast thereof, from Chinnereth even to the sea of the plain, even the salt sea, under Ashdothpisgah eastward.
og Moarne nedunder Pisgaliderne austanfor Jordanåi - for ho er landskilet der - frå Kinneret til Moavatnet, det som dei kallar Saltsjøen.
18 And I commanded you at that time, saying, The LORD your God has given you this land to possess it: you shall pass over armed before your brothers the children of Israel, all that are meet for the war.
Den gongen var det eg sagde til dykk: «Dette landet hev Herren, dykkar Gud, gjeve dykk til eigedom. No lyt de fara fram stridsbudde fyre dei andre Israels-sønerne, so mange av dykk som er våpnføre,
19 But your wives, and your little ones, and your cattle, (for I know that you have much cattle, ) shall abide in your cities which I have given you;
og berre konorne og borni dykkar og bufeet - for eg veit de hev mykje bufe - skal vera att i byarne som eg hev gjeve dykk;
20 Until the LORD have given rest to your brothers, as well as to you, and until they also possess the land which the LORD your God has given them beyond Jordan: and then shall you return every man to his possession, which I have given you.
men når Herren hev late brørne dykkar koma til ro liksom de, og dei og hev lagt under seg det landet han gjev deim på hi sida Jordan, då kann de fara heim att til eigedomarne som eg hev gjeve dykk.»
21 And I commanded Joshua at that time, saying, Your eyes have seen all that the LORD your God has done to these two kings: so shall the LORD do to all the kingdoms where you pass.
Same gongen sagde eg til Josva: «Du såg sjølv kva Herren, dykkar Gud, gjorde med desse tvo kongarne; so vil han gjera med alle dei riki du kjem til der du fer fram.
22 You shall not fear them: for the LORD your God he shall fight for you.
De tarv ikkje ræddast deim; for Herren, dykkar Gud, vil sjølv strida for dykk.»
23 And I sought the LORD at that time, saying,
Og same gongen bad eg so vænt til Herren, og sagde:
24 O Lord GOD, you have begun to show your servant your greatness, and your mighty hand: for what God is there in heaven or in earth, that can do according to your works, and according to your might?
«Herre, min Gud, du hev alt synt meg so mykje av din storleik og di allmagt; for kvar finst det ein gud i himmelen eller på jordi som kann gjera slike storverk og under som du!
25 I pray you, let me go over, and see the good land that is beyond Jordan, that goodly mountain, and Lebanon.
Å, lat meg få koma yver og sjå det gilde landet på hi sida åt Jordan, desse væne fjelli og Libanon!»
26 But the LORD was wroth with me for your sakes, and would not hear me: and the LORD said to me, Let it suffice you; speak no more to me of this matter.
Men Herren var harm på meg for dykkar skuld; han vilde ikkje høyra på meg og sagde: «No lyt det vara nok! Tala ikkje um det til meg meir!
27 Get you up into the top of Pisgah, and lift up your eyes westward, and northward, and southward, and eastward, and behold it with your eyes: for you shall not go over this Jordan.
Stig upp på Pisgahøgdi, og vend augo dine mot vest, og mot nord, og mot sud, og mot aust, og sjå vel ikring deg! For denne Jordanåi kjem du aldri yver.
28 But charge Joshua, and encourage him, and strengthen him: for he shall go over before this people, and he shall cause them to inherit the land which you shall see.
So skal du segja Josva fyre, og styrkja og stålsetja honom; for han skal føra dette folket yver og hjelpa deim til å vinna det landet du fær sjå.»
29 So we stayed in the valley over against Bethpeor.
So lagde me oss til i dalen, midt for Bet-Peor.
