Psalms 104
1 Bless the LORD, O my soul. O LORD my God, Thou art very great; Thou art clothed with glory and majesty.
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 Who coverest Thyself with light as with a garment, who stretchest out the heavens like a curtain;
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 Who layest the beams of Thine upper chambers in the waters, who makest the clouds Thy chariot, who walkest upon the wings of the wind;
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 Who makest winds Thy messengers, the flaming fire Thy ministers.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 Who didst establish the earth upon its foundations, that it should not be moved for ever and ever;
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 Thou didst cover it with the deep as with a vesture; the waters stood above the mountains.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 At Thy rebuke they fled, at the voice of Thy thunder they hasted away —
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 The mountains rose, the valleys sank down — unto the place which Thou hadst founded for them;
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 Thou didst set a bound which they should not pass over, that they might not return to cover the earth.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 Who sendest forth springs into the valleys; they run between the mountains;
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 They give drink to every beast of the field, the wild asses quench their thirst.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 Beside them dwell the fowl of the heaven, from among the branches they sing.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 Who waterest the mountains from Thine upper chambers; the earth is full of the fruit of Thy works.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 Who causeth the grass to spring up for the cattle, and herb for the service of man; to bring forth bread out of the earth,
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 And wine that maketh glad the heart of man, making the face brighter than oil, and bread that stayeth man's heart.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 The trees of the LORD have their fill, the cedars of Lebanon, which He hath planted;
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 Wherein the birds make their nests; as for the stork, the fir-trees are her house.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 The high mountains are for the wild goats; the rocks are a refuge for the conies.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 Who appointedst the moon for seasons; the sun knoweth his going down.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Thou makest darkness, and it is night, wherein all the beasts of the forest do creep forth.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 The young lions roar after their prey, and seek their food from God.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 The sun ariseth, they slink away, and couch in their dens.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Man goeth forth unto his work and to his labour until the evening.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 How manifold are Thy works, O LORD! In wisdom hast Thou made them all; the earth is full of Thy creatures.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 Yonder sea, great and wide, therein are creeping things innumerable, living creatures, both small and great.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 There go the ships; there is leviathan, whom Thou hast formed to sport therein.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 All of them wait for Thee, that Thou mayest give them their food in due season.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 Thou givest it unto them, they gather it; Thou openest Thy hand, they are satisfied with good.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 Thou hidest Thy face, they vanish; Thou withdrawest their breath, they perish, and return to their dust.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Thou sendest forth Thy spirit, they are created; and Thou renewest the face of the earth.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 May the glory of the LORD endure for ever; let the LORD rejoice in His works!
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 Who looketh on the earth, and it trembleth; He toucheth the mountains, and they smoke.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 I will sing unto the LORD as long as I live; I will sing praise to my God while I have any being.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Let my musing be sweet unto Him; as for me, I will rejoice in the LORD.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Let sinners cease out of the earth, and let the wicked be no more. Bless the LORD, O my soul. Hallelujah.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
