Proverbs 26

1 As snow in summer, and as rain in harvest, so honour is not seemly for a fool.

Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.

2 As the wandering sparrow, as the flying swallow, so the curse that is causeless shall come home.

Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.

3 A whip for the horse, a bridle for the ass, and a rod for the back of fools.

Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.

4 Answer not a fool according to his folly, lest thou also be like unto him.

Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!

5 Answer a fool according to his folly, lest he be wise in his own eyes.

Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!

6 He that sendeth a message by the hand of a fool cutteth off his own feet, and drinketh damage.

Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.

7 The legs hang limp from the lame; so is a parable in the mouth of fools.

Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar

8 As a small stone in a heap of stones, so is he that giveth honour to a fool.

som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.

9 As a thorn that cometh into the hand of a drunkard, so is a parable in the mouth of fools.

Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.

10 A master performeth all things; but he that stoppeth a fool is as one that stoppeth a flood.

Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.

11 As a dog that returneth to his vomit, so is a fool that repeateth his folly.

Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.

12 Seest thou a man wise in his own eyes? there is more hope of a fool than of him.

Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.

13 The sluggard saith: 'There is a lion in the way; yea, a lion is in the streets.'

Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»

14 The door is turning upon its hinges, and the sluggard is still upon his bed.

Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.

15 The sluggard burieth his hand in the dish; it wearieth him to bring it back to his mouth.

Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.

16 The sluggard is wiser in his own eyes than seven men that give wise answer.

Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.

17 He that passeth by, and meddleth with strife not his own, is like one that taketh a dog by the ears.

Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.

18 As a madman who casteth firebrands, arrows, and death;

Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -

19 So is the man that deceiveth his neighbour, and saith: 'Am not I in sport?'

so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»

20 Where no wood is, the fire goeth out; and where there is no whisperer, contention ceaseth.

Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.

21 As coals are to burning coals, and wood to fire; so is a contentious man to kindle strife.

Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.

22 The words of a whisperer are as dainty morsels, and they go down into the innermost parts of the body.

Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.

23 Burning lips and a wicked heart are like an earthen vessel overlaid with silver dross.

Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.

24 He that hateth dissembleth with his lips, but he layeth up deceit within him.

Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.

25 When he speaketh fair, believe him not; for there are seven abominations in his heart.

Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.

26 Though his hatred be concealed with deceit, his wickedness shall be revealed before the congregation.

Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.

27 Whoso diggeth a pit shall fall therein; and he that rolleth a stone, it shall return upon him.

Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.

28 A lying tongue hateth those that are crushed by it; and a flattering mouth worketh ruin.

Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.