Job 38

1 Then the LORD answered Job out of the whirlwind, and said:

Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

2 Who is this that darkeneth counsel by words without knowledge?

Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

3 Gird up now thy loins like a man; for I will demand of thee, and declare thou unto Me.

Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

4 Where wast thou when I laid the foundations of the earth? Declare, if thou hast the understanding.

Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

5 Who determined the measures thereof, if thou knowest? Or who stretched the line upon it?

Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

6 Whereupon were the foundations thereof fastened? Or who laid the corner-stone thereof,

Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

7 When the morning stars sang together, and all the sons of God shouted for joy?

mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

8 Or who shut up the sea with doors, when it broke forth, and issued out of the womb;

Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

9 When I made the cloud the garment thereof, and thick darkness a swaddlingband for it,

da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

10 And prescribed for it My decree, and set bars and doors,

og merket av en grense for det og satte bom og dører

11 And said: 'Thus far shalt thou come, but no further; and here shall thy proud waves be stayed'?

og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

12 Hast thou commanded the morning since thy days began, and caused the dayspring to know its place;

Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

13 That it might take hold of the ends of the earth, and the wicked be shaken out of it?

forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

14 It is changed as clay under the seal; and they stand as a garment.

Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

15 But from the wicked their light is withholden, and the high arm is broken.

og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.

16 Hast thou entered into the springs of the sea? Or hast thou walked in the recesses of the deep?

Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

17 Have the gates of death been revealed unto thee? Or hast thou seen the gates of the shadow of death?

Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

18 Hast thou surveyed unto the breadths of the earth? Declare, if thou knowest it all.

Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

19 Where is the way to the dwelling of light, and as for darkness, where is the place thereof;

Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

20 That thou shouldest take it to the bound thereof, and that thou shouldest know the paths to the house thereof?

så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

21 Thou knowest it, for thou wast then born, and the number of thy days is great!

Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

22 Hast thou entered the treasuries of the snow, or hast thou seen the treasuries of the hail,

Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

23 Which I have reserved against the time of trouble, against the day of battle and war?

som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

24 By what way is the light parted, or the east wind scattered upon the earth?

Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

25 Who hath cleft a channel for the waterflood, or a way for the lightning of the thunder;

Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

26 To cause it to rain on a land where no man is, on the wilderness, wherein there is no man;

for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

27 To satisfy the desolate and waste ground, and to cause the bud of the tender herb to spring forth?

for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

28 Hath the rain a father? Or who hath begotten the drops of dew?

Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

29 Out of whose womb came the ice? And the hoar-frost of heaven, who hath gendered it?

Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

30 The waters are congealed like stone, and the face of the deep is frozen.

Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

31 Canst thou bind the chains of the Pleiades, or loose the bands of Orion?

Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

32 Canst thou lead forth the Mazzaroth in their season? Or canst thou guide the Bear with her sons?

Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?

33 Knowest thou the ordinances of the heavens? Canst thou establish the dominion thereof in the earth?

Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

34 Canst thou lift up thy voice to the clouds, that abundance of waters may cover thee?

Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

35 Canst thou send forth lightnings, that they may go, and say unto thee: 'Here we are'?

Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

36 Who hath put wisdom in the inward parts? Or who hath given understanding to the mind?

Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

37 Who can number the clouds by wisdom? Or who can pour out the bottles of heaven,

Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

38 When the dust runneth into a mass, and the clods cleave fast together?

når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

39 Wilt thou hunt the prey for the lioness? Or satisfy the appetite of the young lions,

Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,

40 When they couch in their dens, and abide in the covert to lie in wait?

når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?

41 Who provideth for the raven his prey, when his young ones cry unto God, and wander for lack of food?

Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?