2 Peter 3
1 THIS second epistle, beloved, I now write unto you; in both which I rouse up your sincere mind by awakening your recollection
Dette er nu alt det annet brev jeg skriver til eder, I elskede, for atter ved påminnelse å vekke eders rene hu
2 to remember the words, that have been spoken aforetime by the holy prophets, and the injunction of us the apostles of the Lord and Saviour:
til å minnes de ord som forut er talt av de hellige profeter, og Herrens og frelserens bud, som eders apostler har forkynt,
3 knowing this principally, that in the last of the days there will come scoffers, walking after their own lewd passions,
idet I først og fremst vet dette at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer frem efter sine egne lyster
4 and saying, Where is the promise of his coming? for ever since the fathers fell asleep, all things continue in the same state as from the beginning of the creation.
og sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse.
5 For this they chuse to keep out of sight, that by the word of God the heavens were created of old, and the earth rising out of the water and subsisting amidst the water;
For de som påstår dette, er blinde for at det fra gammel tid var himler og en jord som var blitt til ut av vann og gjennem vann ved Guds ord,
6 whence the world then existing, being deluged by water, was destroyed;
og derved gikk den verden som da var, under i vannflommen.
7 but the present heavens and earth by the same word are treasured up, reserved for fire at the day of judgment and perdition of ungodly men.
Men de himler som nu er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de opholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.
8 But let not this particular be concealed from you, beloved, that one day with the Lord is as a thousand years, and a thousand years as one day.
Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at én dag er i Herrens øine som tusen år, og tusen år som én dag.
9 The Lord doth not delay the promise (as some count it delay); but is longsuffering towards us, not willing that any should perish, but that all should have space for repentance.
Herren er ikke sen med løftet, således som nogen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at nogen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.
10 But the day of the Lord will come as a thief by night; in which the heavens shall pass away with a rushing noise, and the first principles of matter in flames dissolve, and the earth and all the works upon it be burnt up.
Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med stort brak, og himmellegemene skal komme i brand og opløses, og jorden og tingene på den skal opbrennes.
11 Seeing then that all these things must be dissolved, what manner of persons ought we to be in a course of holy conduct and acts of piety,
Da nu alt dette opløses, hvor må I da strebe efter hellig ferd og gudsfrykt,
12 expecting and hastening towards the coming of God’s day, at which the heavens on fire shall be dissolved, and the elements in flames be melted as wax?
idet I venter på og fremskynder Guds dags komme, hvorved himlene skal opløses i ild og himmellegemene smelte i brand!
13 But we expect according to his promise new heavens and a new earth in which dwelleth righteousness.
Men vi venter efter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
14 Wherefore, beloved, seeing ye are expecting these things, be diligent to be found of him in peace, spotless and blameless.
Derfor, elskede, da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred,
15 And account the long suffering of our Lord conducive to salvation; as our beloved brother Paul also, according to the wisdom given to him, hath written unto you;
og akt vår Herres langmodighet for frelse, således som og vår elskede bror Paulus har skrevet til eder efter den visdom som er ham gitt,
16 as also in all his epistles, speaking in them of these things, of which some are difficult to be understood, which the uninstructed and the unstable torture, as indeed they do the rest of the scriptures unto their own destruction.
likesom og i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noget som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang.
17 Ye therefore, beloved, knowing this before, be on your guard, that ye be not carried away with the delusion of these lawless men, and fall from your own stedfastness.
Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand;
The Great Flood
