Psalms 139
1 To him that excelleth. A Psalme of David. O Lord, thou hast tried me and knowen me.
Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Thou knowest my sitting and my rising: thou vnderstandest my thought afarre off.
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Thou compassest my pathes, and my lying downe, and art accustomed to all my wayes.
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 For there is not a word in my tongue, but loe, thou knowest it wholy, O Lord.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Thou holdest mee straite behinde and before, and layest thine hand vpon me.
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Thy knowledge is too wonderfull for mee: it is so high that I cannot attaine vnto it.
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Whither shall I goe from thy Spirite? or whither shall I flee from thy presence?
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
9 Let mee take the winges of the morning, and dwell in the vttermost parts of the sea:
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 Yet thither shall thine hand leade me, and thy right hand holde me.
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 If I say, Yet the darkenes shall hide me, euen the night shalbe light about me.
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 Yea, the darkenes hideth not from thee: but the night shineth as the day: the darkenes and light are both alike.
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 For thou hast possessed my reines: thou hast couered me in my mothers wombe.
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 I will praise thee, for I am fearefully and wonderously made: marueilous are thy workes, and my soule knoweth it well.
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 My bones are not hid from thee, though I was made in a secret place, and facioned beneath in the earth.
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
16 Thine eyes did see me, when I was without forme: for in thy booke were all things written, which in continuance were facioned, when there was none of them before.
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 Howe deare therefore are thy thoughtes vnto me, O God! how great is ye summe of them!
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 If I should count them, they are moe then the sand: when I wake, I am still with thee.
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 Oh that thou wouldest slay, O God, the wicked and bloody men, to whom I say, Depart ye from mee:
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 Which speake wickedly of thee, and being thine enemies are lifted vp in vaine.
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 Doe not I hate them, O Lord, that hate thee? and doe not I earnestly contend with those that rise vp against thee?
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 I hate them with an vnfained hatred, as they were mine vtter enemies.
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Try mee, O God, and knowe mine heart: prooue me and know my thoughtes,
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 And consider if there be any way of wickednes in me, and leade me in the way for euer.
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
