Leviticus 6
1 The Lord told Moses,
Og Herren talte til Moses og sa:
2 “If you sin against the Lord, breaking your commitment to him, then this is what must happen. You may have lied to your neighbor about something you were looking after for them, about some deposit paid, about something was stolen, or maybe you were trying to cheat them.
Når nogen synder og farer troløst frem mot Herren, idet han for sin næste lyver om noget som er ham betrodd eller nedlagt hos ham, eller om noget han har røvet, eller han med vold har fratatt sin næste noget,
3 You may have found property someone lost, and you lied and made false statements about it, or you have sinned in others ways that people do in such situations.
eller han har funnet noget som var tapt, og lyver om det, eller han sverger falsk om noget av alt det et menneske kan forsynde sig med,
4 If you have sinned and become guilty you must return what you have stolen or cheated from your victims, the deposit you took, the lost property you found,
da skal den som således har syndet og ført skyld over sig, gi tilbake det han har røvet eller har tatt med vold, eller som var ham betrodd, eller som var tapt, og som han har funnet,
5 or anything else that must be given back that you lied about. You must pay full compensation plus a fifth of the value, and give it to the owner as soon as you accept that you are guilty of sin.
eller hvad det kan være som han har svoret falsk om, og han skal godtgjøre det med dets fulle verd, og enda legge til femtedelen; han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer frem sitt skyldoffer.
6 Then you must take to the priest your guilt offering for the Lord: a ram without defects of the appropriate value from the flock.
Og til bot for sin synd skal han føre frem til presten et skyldoffer for Herren: en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning.
7 This is how the priest will make you right before the Lord, and you will be forgiven whatever sins you may have done that you are guilty of.”
Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får forlatelse, hvad han så har gjort og ført skyld over sig med.
8 The Lord told Moses,
Og Herren talte til Moses og sa:
9 “Give Aaron and his sons these instructions regarding the burnt offering: The burnt offering is to be left on the fireplace of the altar throughout night until morning, and the fire must be kept burning on the altar.
Byd Aron og hans sønner og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på sitt bål på alteret hele natten til om morgenen, og således skal alterilden holdes brennende.
10 The priest shall put on his linen clothes and underwear, and he shall take from the altar the greasy ashes of the burnt offering that the fire has burned up and set them down beside the altar.
Og presten skal klæ sig i sin lerretskjortel og ha lerretsbenklær på nærmest legemet, og han skal ta bort asken efter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret.
11 Then he has to change his clothes, and take the ashes outside the camp to a place that's ceremonially clean.
Så skal han ta av sig sine klær og ta på sig andre klær og bære asken utenfor leiren til et rent sted.
12 The fire on the altar must be kept burning—don't let it go out. Each morning the priest is to add wood to the fire, carefully place the burnt offering on it, and burn the fat parts of the peace offerings on it.
Ilden skal holdes brennende på alteret, den må ikke slukne; hver morgen skal presten legge ny ved på ilden og legge brennofferet til rette på den og brenne takkofferets fettstykker på den.
13 The fire must always be kept burning on the altar continually—don't let it go out.
En stadig ild skal holdes tendt på alteret; den må ikke slukne.
14 These are the regulations for the grain offering: Aaron's sons are to present it before the Lord, in front of the altar.
Og dette er loven om matofferet: Arons sønner skal bære det frem for Herrens åsyn, foran alteret.
15 The priest shall remove a handful of the best flour mixed with olive oil, as well as all the frankincense from the grain offering, and burn the ‘reminder part’ on the altar to be to be accepted by the Lord.
Og presten skal ta en håndfull av matofferets fine mel og av dets olje og all viraken som er på matofferet, og brenne det på alteret til en velbehagelig duft, som et ihukommelses-offer til Herren.
16 The rest is for Aaron and his sons to eat. It must be eaten without yeast in a holy place—the courtyard of the Tent of Meeting.
Og det som blir tilovers, skal Aron og hans sønner ete; det skal etes usyret på et hellig sted; i forgården til sammenkomstens telt skal de ete det.
17 It must not be baked with yeast. I have provided it as their share of my food offerings. It is most holy, just like the sin offering and the guilt offering.
Det skal ikke bakes med surdeig; jeg har gitt dem det som deres del av mine ildoffer, det er høihellig likesom syndofferet og skyldofferet.
18 Any of Aaron's male descendants may eat it. This is a permanent allowance from the food offerings to the Lord for future generations. Whatever touches them shall become holy.”
Alt mannkjønn blandt Arons barn kan ete det; det skal til alle tider, fra slekt til slekt, være eders del av Herrens ildoffere; enhver som rører ved dem, skal være hellig.
19 The Lord told Moses,
Og Herren talte til Moses og sa:
20 “This is the offering that Aaron and his sons are to present to the Lord when they're anointed: a tenth of an ephah of best flour as a usual grain offering, half in the morning and half in the evening.
Dette er Arons og hans sønners offer, som de skal ofre Herren den dag en av dem blir salvet: tiendedelen av en efa fint mel som stadig matoffer, halvdelen om morgenen og halvdelen om aftenen.
21 Cook it with olive oil on a griddle. Bring it well-kneaded and present it as a grain offering broken into pieces, to be accepted by the Lord.
Det skal lages til med olje på en helle; godt knadd skal det være når du bærer det frem; et matoffer som er bakt, skal du bære frem i små stykker til en velbehagelig duft for Herren.
22 It is to be cooked by the priest who is one of Aaron's descendants and who is to be anointed to take his place. In this case since it is permanently allocated to the Lord, it must be burned completely.
Den av hans sønner som blir salvet til prest i hans sted, skal lage det til; det er en evig lov; det skal brennes op helt for Herren.
23 Every grain offering for a priest is to be burned completely. It must not be eaten.”
Ethvert matoffer som en prest bærer frem for sig selv, skal brennes helt; det må ikke etes.
24 The Lord told Moses,
Og Herren talte til Moses og sa:
25 “Tell Aaron and his sons that these are the regulations for the sin offering. The sin offering is to be killed where the burnt offering is killed before the Lord, and it is most holy.
Tal til Aron og hans sønner og si: Dette er loven om syndofferet: På det sted hvor brennofferet slaktes, skal syndofferet slaktes for Herrens åsyn; det er høihellig.
26 The priest who offers the sin offering is to eat it. It must be eaten without yeast in a holy place—the courtyard of the Tent of Meeting.
Den prest som bærer frem syndofferet, kan ete det; det skal etes på et hellig sted, i forgården til sammenkomstens telt.
27 Whatever touches it shall become holy and if any of the blood is splashed on clothing, you must wash it in a holy place.
Enhver som rører ved dets kjøtt, skal være hellig; og om det skvetter noget av dets blod på et klædningsstykke, skal du tvette det på et hellig sted.
28 The clay pot used to boil the sin offering must be broken. If it's boiled in a bronze pot, the pot must be thoroughly cleaned and washed out with water.
Er det et lerkar det kokes i, så skal det slås i stykker; men er det kokt i et kobberkar, så skal karet skures og skylles med vann.
29 Any male among the priests may eat it, it is most holy.
Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; det er høihellig.
30 But no sin offering may be eaten if its blood has been taken into the Tent of Meeting to as a means to make things right in the Holy Place. In that case it must be burned.”
Men intet syndoffer som der bæres blod av inn i sammenkomstens telt for å gjøre soning i helligdommen, må etes; det skal brennes op med ild.
