Job 31
1 I vowed to myself never to look with desire at young women.
En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 What should people expect to receive from God? What reward should the Almighty on high give them?
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 Isn't it disaster for the wicked and destruction for those who do wrong?
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 Doesn't God see everything I do—even count every step I take?
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 Have I lived a deceitful life? Have I been eager to tell lies?
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 No! Let God weigh me on the scales of his justice and let him discover my integrity.
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 If I have wandered from God's way, if I have let what I see become my desires, if there's any stain of sin on my hands,
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 then let someone else eat what I have sown, and all that I have grown be uprooted.
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 If a woman has seduced me, or if I have looked for an opportunity to sleep with my neighbor's wife,
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 then let my wife serve another, let other men sleep with her.
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
11 For that would be wicked, a sin deserving punishment,
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 for this sin is like a fire that leads to destruction, destroying everything I have.
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 If I had refused to listen to my menservants or maidservants when they brought their complaints to me,
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 what would I do when God came to judge me? How would I reply if he investigated me?
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 Didn't the same God make all of us?
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 Have I refused to give the poor what they needed, or caused widows to despair?
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 Have I even eaten just a piece of bread by myself? Haven't I always shared my food with orphans?
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 From when I was young I was a father to orphans and took care of widows.
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
19 If ever I saw someone needing clothes, the poor without anything to wear,
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 they always thanked me for the wool clothing that kept them warm.
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 If I raised my hand to hit an orphan, confident that if it came to court the judges would be on my side,
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 then let my shoulder be pulled from its joint, my arm wrenched out of its socket.
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 Since I'm terrified of what punishment God may have in store for me, and because of his majesty, I could never do this.
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 Have I put my trust in gold, calling fine gold, ‘My security’?
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 Have I delighted in being rich, happy at all my wealth I had gained?
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 Have I looked at the sun shining so brilliantly or the moon moving in majesty across the sky
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 and been tempted to secretly worship them by kissing my hand to them in devotion?
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
28 This too would be a sin deserving punishment for it would mean I had denied God above.
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 Have I ever been happy when disaster destroyed those who hated me, or celebrated when evil took them down?
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 I have never allowed my mouth to sin by putting a curse on someone's life.
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 Haven't my family asked, ‘Is there anyone who has not eaten as much as they wanted of his food?’
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 I have never let strangers sleep in the street; I have opened my doors to travelers.
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 Have I concealed my sins from others, hiding my wrongdoing deep inside me?
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 Was I afraid of what everybody else would think, scared of the contempt families would show me, so that I kept quiet and didn't go outside?
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 Why won't anyone listen to what I'm saying! I'm signing my name to endorse everything I've said. Let the Almighty answer me. Let my accuser write down what he is charging me with.
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
36 I would hold them up high; I would wear them on my head like a crown.
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 I would explain to him everything I'd done; I would hold my head high before him.
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 If my land has cried out against me; if her furrows have wept over me;
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 if I have taken its crops without payment or if I have caused harm to the farmers;
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 then let thorns grow instead of wheat, and weeds instead of barley.” The words of Job are ended.
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
