Habakkuk 3

1 This is a prayer sung by the prophet Habakkuk. On Shigonoth.

En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot.

2 I have heard what is said about you, Lord. I stand in awe of your work. Lord, revive it in our times; make it known in our times. In your anger, please remember your mercy.

Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig!

3 God came from Teman; the Holy One from Mount Paran. (Selah) His glory covered the heavens; the earth was full of his praise.

Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. (Sela) Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.

4 His brightness is like lightning; rays flash from his hand from where his power is hidden.

En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.

5 Plague goes before him, disease follows at his feet.

Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.

6 Where he stands, the earth shakes. When he looks the nations tremble. The ancient mountains shatter, the age-old hills collapse, but his ways are eternal.

Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.

7 I saw the tents of Cushan suffering, the tent curtains of the land of Midian tremble.

Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.

8 Did you burn with rage against the rivers, Lord? Were you angry with the rivers? Were you furious with the sea when you rode your horses and chariots of salvation?

Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?

9 You took out your bow; you filled your quiver with arrows. (Selah) You split the earth open with rivers.

Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! (Sela) Til elver kløver du jorden.

10 Mountains saw you and shook. Water poured down and swept by. The deep called out, lifting high its waves.

Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.

11 The sun and moon stood still in the sky as your sparkling arrows flew and your spears flashed bright.

Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.

12 Indignant, you marched across the earth, trampling the nations in your anger.

I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.

13 You came out to save your people, to save your chosen people. You crushed the head of the house of the wicked, stripping him from thick to neck.

Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. (Sela)

14 With his own arrows you pierced the heads of his warriors, those who came like a whirlwind to scatter me, gloating like those who secretly abuse the poor.

Du gjennemborer med hans eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom.

15 You trod upon the sea with your horses, churning up the mighty waters.

Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.

16 I shook inside when I heard this; my lips quivered at the sound; my bones turned to jelly; I trembled where I stood. I wait quietly for the day of trouble that will come upon those who attacked us.

Jeg hørte det; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det.

17 Even though there are no blossoms on the fig trees and there are no grapes on the vines; even though the olive crop fails and the fields produce no harvest; even though there are no animals in the pen and no cattle in the stalls;

For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene.

18 still I will be happy in the Lord, joyful in the God of my salvation.

Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.

19 The Lord God is my strength. He makes me able to walk in the highest mountains, as sure-footed as a deer. (To the music director: with my stringed instruments.)

Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.