Mark 12
1 Then He began to speak to them in parables: “A man planted a vineyard—put a hedge around it, dug a wine trough, built a tower—rented it to farmers and went on a journey.
Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
2 At the proper time he sent a slave to the farmers, that he might receive from them some of the fruit of the vineyard.
Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
3 But they took him, beat him, and sent him away empty-handed.
og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
4 Again he sent another slave to them, and that one they wounded in the head by stoning, and sent him away shamefully treated.
Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
5 Again he sent another, and him they killed; and many others, beating some and killing some.
Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
6 Finally, still having his one beloved son, he even sent him to them, saying, ‘They will respect my son.’
Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
7 But those farmers said to one another: ‘This is the heir. Come, let's kill him and the inheritance will be ours.’
Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
8 So they took him, killed him, and threw him out of the vineyard.
Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
9 “What therefore will the owner of the vineyard do? He will come and destroy those farmers, and give the vineyard to others.
Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
10 Have you not even read this Scripture: ‘The stone that the builders rejected, is the very one that became the cornerstone;
Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
11 this was the Lord's doing, and it is marvelous in our eyes’?”
av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
12 So they started looking for a way to arrest Him, because they knew He had spoken the parable against them, but they were in fear of the crowd. Then they left Him and went away.
Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
13 Then they sent some of the Pharisees and of the Herodians to Him, in order to trap Him with a question.
Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
14 Upon arriving they said to Him: “Teacher, we know that you are honest—you do not ‘protect’ anyone, because you do not consider the position of people, but teach the way of God in truth—is it right to pay taxes to Caesar, or not?
Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
15 Should we pay, or should we not?” But knowing their hypocrisy, He said to them: “Why are you testing me? Bring me a denarius to look at.”
Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
16 So they did, and He said to them, “Whose image and inscription is this?” They said to Him, “Caesar's.”
De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
17 Then Jesus answered them by saying, “Render to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's.” And they marveled at Him.
Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
18 Then some Sadducees came to Him—they say there is no resurrection—and asked Him, saying:
Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
19 “Teacher, Moses wrote to us that if a man's brother dies and leaves behind a wife, but no children, then his brother should take that wife and raise up offspring for his brother.
Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
20 Well there were seven brothers. The first took a wife, and dying left no offspring.
Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
21 So the second one took her, and died; and neither did he leave any offspring. The third likewise.
Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
22 In fact, all seven took her, and left no offspring. Last of all the woman also died.
og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
23 In the resurrection, whenever they may rise, whose wife will she be?—because all seven had her as wife.”
Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
24 Then in answer Jesus said to them: “You do not know the Scriptures nor the power of God—is this not the reason that you err?
Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
25 Whenever people rise from the dead, they neither marry nor are given in marriage, but are like angels in the heavens.
For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
26 But concerning the dead, that they rise, have you not read in the book of Moses, about the Bush, how God spoke to him, saying, ‘I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob’?
Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
27 He is not the God of dead people, but the God of living ones. You are therefore badly mistaken.”
Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
28 Then one of the scribes came on the scene, heard them arguing, realized that He had answered them well, and asked Him, “Which is the first commandment of all?”
Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
29 Jesus answered him: “The first of all the commandments is: ‘Hear, O Israel, the Lord your (pl) God, the Lord is one;
Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
30 and you (sg) shall love the Lord your (sg) God with all your heart and with all your soul and with all your mind and with all your strength.’ This is the first commandment.
og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
31 And the second, like it, is this: ‘You shall love your neighbor as yourself.’ There is no other commandment greater than these.”
Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
32 So the scribe said to Him: “Well said, teacher; you said truly that He is one, and there is no other except He.
Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
33 And to love Him with all the heart and with all the understanding and with all the soul and with all the strength, and to love the neighbor as oneself, is more than all the whole burnt offerings and sacrifices.”
Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
34 Now when Jesus saw that he answered wisely, He said to him, “You are not far from the Kingdom of God.” And after that no one dared ask Him any question.
Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
35 Then, teaching in the temple, Jesus reacted by saying: “How is it that the scribes say that the Messiah is David's son?
Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
36 Because David himself said by the Holy Spirit: ‘The Lord said to my Lord, “Sit at my right hand, until I place your enemies as a stool for your feet.”’
David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
37 Therefore David himself calls Him ‘Lord’; so how can He be his son?” The large crowd listened to Him with pleasure.
David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
38 Then He said to them in His teaching: “Beware of the scribes, who like to walk about in long robes and to get greetings in the market places,
Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
39 and the best seats in the synagogues, and the best places at feasts;
og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
40 who devour the houses of widows, while praying long and loud for a show. These will receive a more severe judgment.”
de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
41 Then Jesus sat down opposite the offering chest and started watching how the people were depositing money into the chest. Many rich people put in large amounts.
Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
42 A certain poor widow also came and put in two ‘lepta’, which equal a ‘quadrans’.
Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
43 So summoning His disciples He said to them: “I tell you assuredly that this poor widow has put more in the chest than all these contributors;
Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
44 because they all gave out of their excess, but she, out of her lack, put in all that she had, her whole livelihood.”
For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
