Psalms 38

1 A psalm for David, for a remembrance of the sabbath. Rebuke me not, O Lord, in thy indignation; nor chastise me in thy wrath.

En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

2 For thy arrows are fastened in me: and thy hand hath been strong upon me.

For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

3 There is no health in my flesh, because of thy wrath: there is no peace for my bones, because of my sins.

Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

4 For my iniquities are gone over my head: and as a heavy burden are become heavy upon me.

For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

5 My sores are putrified and corrupted, because of my foolishness.

Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

6 I am become miserable, and am bowed down even to the end: I walked sorrowful all the day long.

Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

7 For my loins are filled with illusions; and there is no health in my flesh.

For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

8 I am afflicted and humbled exceedingly: I roared with the groaning of my heart.

Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

9 Lord, all my desire is before thee, and my groaning is not hidden from thee.

Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

10 My heart is troubled, my strength hath left me, and the light of my eyes itself is not with me.

Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

11 My friends and my neighbours have drawn near, and stood against me. And they that were near me stood afar off:

Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

12 And they that sought my soul used violence. And they that sought evils to me spoke vain things, and studied deceits all the day long.

Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

13 But I, as a deaf man, heard not: and as a dumb man not opening his mouth.

Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

14 And I became as a man that heareth not: and that hath no reproofs in his mouth.

Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

15 For in thee, O Lord, have I hoped: thou wilt hear me, O Lord my God.

For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

16 For I said: Lest at any time my enemies rejoice over me: and whilst my feet are moved, they speak great things against me.

For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

17 For I am ready for scourges: and my sorrow is continually before me.

For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

18 For I will declare my inequity: and I will think for my sin.

For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

19 But my enemies live, and are stronger that I: and they hate me wrongfully are multiplied.

Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

20 They that render evil for good, have detracted me, because I followed goodness.

Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

21 Forsake me not, O Lord my God: do not thou depart from me.

Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!

22 Attend unto my help, O Lord, the God of my salvation.

Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!