Acts 4
1 And as they were speaking to the people, the priests, and the officer of the temple, and the Sadducees, came upon them,
Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
2 Being grieved that they taught the people, and preached in Jesus the resurrection from the dead:
de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,
3 And they laid hands upon them, and put them in hold till the next day; for it was now evening.
og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.
4 But many of them who had heard the word, believed; and the number of the men was made five thousand.
Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.
5 And it came to pass on the morrow, that their princes, and ancients, and scribes, were gathered together in Jerusalem;
Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,
6 And Annas the high priest, and Caiphas, and John, and Alexander, and as many as were of the kindred of the high priest.
og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,
7 And setting them in the midst, they asked: By what power, or by what name, have you done this?
og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?
8 Then Peter, filled with the Holy Ghost, said to them: Ye princes of the people, and ancients, hear:
Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!
9 If we this day are examined concerning the good deed done to the infirm man, by what means he hath been made whole:
Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,
10 Be it known to you all, and to all the people of Israel, that by the name of our Lord Jesus Christ of Nazareth, whom you crucified, whom God hath raised from the dead, even by him this man standeth here before you whole.
da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.
11 This is the stone which was rejected by you the builders, which is become the head of the corner.
Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
12 Neither is there salvation in any other. For there is no other name under heaven given to men, whereby we must be saved.
Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
13 Now seeing the constancy of Peter and of John, understanding that they were illiterate and ignorant men, they wondered; and they knew them that they had been with Jesus.
Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
14 Seeing the man also who had been healed standing with them, they could say nothing against it.
og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
15 But they commanded them to go aside out of the council; and they conferred among themselves,
De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
16 Saying: What shall we do to these men? for indeed a known miracle hath been done by them, to all the inhabitants of Jerusalem: it is manifest, and we cannot deny it.
Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
17 But that it may be no farther spread among the people, let us threaten them that they speak no more in this name to any man.
Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
18 And calling them, they charged them not to speak at all, nor teach in the name of Jesus.
Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
19 But Peter and John answering, said to them: If it be just in the sight of God, to hear you rather than God, judge ye.
Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
20 For we cannot but speak the things which we have seen and heard.
for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
21 But they threatening, sent them away, not finding how they might punish them, because of the people; for all men glorified what had been done, in that which had come to pass.
De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
22 For the man was above forty years old, in whom that miraculous cure had been wrought.
for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.
23 And being let go, they came to their own company, and related all that the chief priests and ancients had said to them.
Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
24 Who having heard it, with one accord lifted up their voice to God, and said: Lord, thou art he that didst make heaven and earth, the sea, and all things that are in them.
Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,
25 Who, by the Holy Ghost, by the mouth of our father David, thy servant, hast said: Why did the Gentiles rage, and the people meditate vain things?
du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?
26 The kings of the earth stood up, and the princes assembled together against the Lord and his Christ.
Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -
27 For of a truth there assembled together in this city against thy holy child Jesus, whom thou hast anointed, Herod, and Pontius Pilate, with the Gentiles and the people of Israel,
ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,
28 To do what thy hand and thy counsel decreed to be done.
for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.
29 And now, Lord, behold their threatenings, and grant unto thy servants, that with all confidence they may speak thy word,
Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
30 By stretching forth thy hand to cures, and signs, and wonders to be done by the name of thy holy Son Jesus.
idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.
31 And when they had prayed, the place was moved wherein they were assembled; and they were all filled with the Holy Ghost, and they spoke the word of God with confidence.
Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.
32 And the multitude of believers had but one heart and one soul: neither did any one say that aught of the things which he possessed, was his own; but all things were common unto them.
Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.
33 And with great power did the apostles give testimony of the resurrection of Jesus Christ our Lord; and great grace was in them all.
Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
34 For neither was there any one needy among them. For as many as were owners of lands or houses, sold them, and brought the price of the things they sold,
For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,
35 And laid it down before the feet of the apostles. And distribution was made to every one, according as he had need.
og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
36 And Joseph, who, by the apostles, was surnamed Barnabas, (which is, by interpretation, The son of consolation, ) a Levite, a Cyprian born,
Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,
37 Having land, sold it, and brought the price, and laid it at the feet of the apostles.
som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.
