Proverbs 28

1 The impious flees, though no one pursues. But the just, like a confident lion, shall be without dread.

Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.

2 Because of the sins of the land, it has many princes. And because of the wisdom of a man, and the knowledge of those things that are said, the life of the leader shall be prolonged.

Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.

3 A poor man slandering the poor is like a violent rainstorm in advance of a famine.

Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.

4 Those who abandon the law praise the impious. Those who guard it are inflamed against him.

Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.

5 Evil men do not intend judgment. But those who inquire after the Lord turn their souls toward all things.

Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.

6 Better is the pauper walking in his simplicity, than the rich walking in ways of depravity.

Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.

7 Whoever keeps the law is a wise son. But whoever feeds gluttons brings shame to his father.

Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.

8 Whoever piles up riches by usury and profit gathers them for him who will give freely to the poor.

Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.

9 Whoever turns away his ears from listening to the law: his prayer will be detestable.

Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.

10 Whoever deceives the just in a malicious way will fall into his own perdition. And the simple shall possess his goods.

Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.

11 The rich one seems wise to himself. But the poor one, being prudent, shall evaluate him.

Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.

12 In the exultation of the just, there is great glory. When the impious reign, men are brought to ruin.

Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.

13 Whoever hides his crimes will not be guided. But whoever will have confessed and abandoned them shall overtake mercy.

Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.

14 Blessed is the man who is ever fearful. Yet truly, whoever is hardened in mind will fall into evil.

Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.

15 An impious leader over a poor people is like a roaring lion and a hungry bear.

Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.

16 A leader destitute of prudence will oppress many through false accusations. But whoever hates avarice shall prolong his days.

Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.

17 A man who slanders the blood of a life, even if he flees to the pit, no one will tolerate him.

Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.

18 Whoever walks simply shall be saved. Whoever is perverse in his steps will fall all at once.

Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.

19 Whoever works his land shall be satisfied with bread. But whoever pursues leisure will be filled with need.

Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.

20 A faithful man shall be greatly praised. But whoever rushes to become rich will not be innocent.

Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.

21 Whoever shows favoritism in judgment does not do well; even if it is for a morsel of bread, he forsakes the truth.

Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.

22 A man who hurries to become rich, and who envies others, does not know that destitution will overwhelm him.

I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.

23 Whoever corrects a man, afterward he shall find favor with him, more so than he who deceives him with a flattering tongue.

Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.

24 Whoever takes away anything from his father or mother, and who says, “This is not a sin,” is the associate of a murderer.

Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.

25 Whoever boasts and enlarges himself stirs up conflicts. Yet truly, whoever trusts in the Lord will be healed.

Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.

26 Whoever trusts in his own heart is a fool. But whoever treads wisely, the same shall be saved.

Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.

27 Whoever gives to the poor shall not be in need. Whoever despises his petition will suffer scarcity.

Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.

28 When the impious rise up, men will hide themselves. When they perish, the just shall be multiplied.

Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.