Psalms 22
1 For the end, concerning the morning aid, a Psalm of David. O God, my God, attend to me: why have you forsaken me? the account of my transgressions is far from my salvation.
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 O my God, I will cry to you by day, but you will not hear: and by night, and [it shall] not [be accounted] for folly to me.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 But you, the praise of Israel, dwell in a sanctuary.
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 Our fathers hoped in you; they hoped, and you did deliver them.
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 They cried to you, and were saved: they hoped in you, and were not ashamed.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 But I am a worm, and not a man; a reproach of men, and scorn of the people.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 All that saw me mocked me: they spoke with [their] lips, they shook the head, [saying],
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 He hoped in the Lord: let him deliver him, let him save him, because he takes pleasure in him.
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 For you are he that drew me out of the womb; my hope from my mother's breasts.
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 I was cast on you from the womb: you are my God from my mother's belly.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 Stand not aloof from me; for affliction is near; for there is no helper.
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 Many bullocks have compassed me: fat bulls have beset me round.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 They have opened their mouth against me, as a ravening and roaring lion.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 I am poured out like water, and all my bones are loosened: my heart in the midst of my belly is become like melting wax.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 My strength is dried up, like a potsherd; and my tongue is glued to my throat; and you have brought me down to the dust of death.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 For many dogs have compassed me: the assembly of the wicked doers has beset me round: they pierced my hands and my feet.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 They counted all my bones; and they observed and looked upon me.
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 They parted my garments [amongst] themselves, and cast lots upon my raiment.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 But you, O Lord, remove not my help afar off: be ready for mine aid.
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 Deliver my soul from the sword; my only-begotten one from the power of the dog.
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 Save me from the lion's mouth; and [regard] my lowliness from the horns of the unicorns.
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 I will declare your name to my brethren: in the midst of the church will I sing praise to you.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 You that fear the Lord, praise him; all you seed of Jacob, glorify him: let all the seed of Israel fear him.
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 For he has not despised nor been angry at the supplication of the poor; nor turned away his face from me; but when I cried to him, he heard me.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 My praise is of you in the great congregation: I will pay my vows before them that fear him.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 The poor shall eat and be satisfied; and they shall praise the Lord that seek him: their heart shall live for ever.
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 All the ends of the earth shall remember and turn to the Lord: and all the kindred of the nations shall worship before him.
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 For the kingdom is the Lord's; and he is the governor of the nations.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 All the fat ones of the earth have eaten and worshipped: all that go down to the earth shall fall down before him: my soul also lives to him.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 And my seed shall serve him: the generation that is coming shall be reported to the Lord.
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 And they shall report his righteousness to the people that shall be born, whom the Lord has made.
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
