Luke 18
1 And he made a story for them, the point of which was that men were to go on making prayer and not get tired;
Då sagde han deim ei likning um at dei stødt skulde beda og ikkje trøytna.
2 Saying, There was a judge in a certain town, who had no fear of God or respect for man:
«I ein by, » sagde han, «var det ein gong ein domar, som ikkje ottast Gud og ikkje hadde age for noko menneskje.
3 And there was a widow in that town, and she kept on coming to him and saying, Give me my right against the man who has done me wrong.
I same byen var det ei enkja; ho kom jamleg til domaren og sagde: «Hjelp meg, so eg fær rett på motparten min!»
4 And for a time he would not: but later, he said to himself, Though I have no fear of God or respect for man,
Lenge vilde han ikkje, men då det leid på, sagde han med seg: «Endå eg ikkje ottast Gud og ikkje hev age for noko menneskje,
5 Because this widow is a trouble to me, I will give her her right; for if not, I will be completely tired out by her frequent coming.
so vil eg like vel hjelpa denne enkja til retten sin, av di ho plågar meg so; elles kjem ho vel til slutt og legg til meg midt i syni!»
6 And the Lord said, Give ear to the words of the evil judge.
Høyr kva den urettferdige domaren segjer, » sagde Herren;
7 And will not God do right in the cause of his saints, whose cries come day and night to his ears, though he is long in doing it?
«skulde so’kje Gud hjelpa sine utvalde til retten sin, dei som ropar til honom dag og natt, um han so drygjer det ut for deim?
8 I say to you that he will quickly do right in their cause. But when the Son of man comes, will there be any faith on earth?
Eg segjer dykk: Han skal hjelpa deim til retten sin, og det fort. Men når Menneskjesonen kjem, skal han då finna trui på jordi?»
9 And he made this story for some people who were certain that they were good, and had a low opinion of others:
Til nokre som trudde um seg sjølve at dei var rettferdige, og som vanvyrde alle andre, sagde han denne likningi:
10 Two men went up to the Temple for prayer; one a Pharisee, and the other a tax-farmer.
«Det var ein gong tvo menner som gjekk upp i templet og vilde beda; den eine var ein farisæar, og den andre ein tollmann.
11 The Pharisee, taking up his position, said to himself these words: God, I give you praise because I am not like other men, who take more than their right, who are evil-doers, who are untrue to their wives, or even like this tax-farmer.
Farisæaren stelte seg upp for seg sjølv og bad soleis: «Eg takkar deg, Gud, for di eg ikkje er som anna folk, ein røvar, svikar, horkar, eller og som den tollmannen der!
12 Twice in the week I go without food; I give a tenth of all I have.
Eg fastar tvo gonger i vika, og gjev tiend av alt eg tek inn.»
13 The tax-farmer, on the other hand, keeping far away, and not lifting up even his eyes to heaven, made signs of grief and said, God, have mercy on me, a sinner.
Tollmannen stod langt undan; han vilde ikkje ein gong lyfta augo mot himmelen, men slo seg for bringa og sagde: Å Gud, ver meg syndaren nådig!
14 I say to you, This man went back to his house with God's approval, and not the other: for everyone who makes himself high will be made low and whoever makes himself low will be made high.
Eg segjer dykk: Han var rettferdiggjord då han gjekk heim til sitt hus, men hin ikkje; for kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
15 And they took their children to him, so that he might put his hands on them: but when the disciples saw it, they said sharp words to them
Dei bar og småborni sine til honom, so han skulde røra ved deim. Då læresveinarne såg det, truga dei deim;
16 But Jesus sent for them, saying, Let the children come to me, and do not keep them away, for of such is the kingdom of heaven.
men Jesus kalla deim til seg og sagde: «Lat småborni koma til meg, og hindra deim ikkje! For Guds rike høyrer slike til.
17 Truly I say to you, Whoever does not put himself under the kingdom of God like a little child, will not come into it at all.
Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal på ingen måte koma inn i det.»
18 And a certain ruler put a question to him, saying, Good Master, what have I to do so that I may have eternal life? (aiōnios g166)
Ein synagoge-forstandar spurde honom: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit ævelegt liv?» (aiōnios g166)
19 And Jesus said to him, Why do you say that I am good? No one is good, but only God.
«Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
20 You have knowledge of what the law says: Do not be untrue to your wife, Do not put anyone to death, Do not take what is not yours, Do not give false witness, Give honour to your father and mother.
Du kjenner bodi: «Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal æra far din og mor di!»»
21 And he said, All these things I have done from the time when I was a boy.
«Alt det hev eg halde frå eg var ung, » svara han.
22 And Jesus, hearing it, said to him, One thing you still have need of; get money for your goods, and give it away to the poor, and you will have wealth in heaven; and come after me.
Då Jesus høyrde det sagde han: «Eitt vantar deg endå: sel alt det du hev, og byt det ut åt dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen! Og kom so og fylg meg!»
23 But at these words he became very sad, for he had great wealth.
Mannen vart sturen då han høyrde dei ordi; for han var svært rik.
24 And Jesus, looking at him, said, How hard it is for those who have wealth to get into the kingdom of God!
Jesus såg det på honom og sagde: «Kor vandt det er for dei som hev gods og gull å koma inn i Guds rike!
25 It is simpler for a camel to go through the eye of a needle, than for a man who has much money to come into the kingdom of God.
Ja, ein kamel kjem lettare gjenom eit nålauga enn ein rik kjem inn i Guds rike.»
26 And those who were present said, Then who may have salvation?
«Kven kann då verta frelst?» sagde dei som høyrde på det.
27 But he said, Things which are not possible with man are possible with God.
Han svara: «Det som er umogelegt for menneskje, er mogelegt for Gud.»
28 And Peter said, See, we have given up what is ours to come after you.
«Enn me som hev skilt oss med alt som var vårt og fylgt deg!» sagde Peter.
29 And he said to them, Truly I say to you, There is no man who has given up house or wife or brothers or father or mother or children, because of the kingdom of God,
Då sagde han til deim: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen som hev skilt seg med hus eller kona eller brør eller foreldre eller born for Gudsriket skuld,
31 And he took with him the twelve and said to them, Now we are going up to Jerusalem, and all the things which were said by the prophets will be done to the Son of man.
So kalla han dei tolv innåt seg og sagde til deim: «No fer me upp til Jerusalem, og alt det som profetarne hev skrive um Menneskjesonen, skal ganga fram:
32 For he will be given up to the Gentiles, and will be made sport of and put to shame:
Han gjevast yver til heidningarne og spottast, og farast ille med og sputtast på,
33 And he will be given cruel blows and put to death, and on the third day he will come back to life.
og dei skal hudfletta honom og slå honom i hel, og tridje dagen skal han standa upp att.»
34 But they did not take in the sense of any of these words, and what he said was not clear to them, and their minds were not able to see it.
Men dei forstod ikkje noko av dette; det var dult for deim kva som låg i det ordet, og dei skyna ikkje det han sagde.
35 And it came about that when he got near Jericho, a certain blind man was seated by the side of the road, making requests for money from those who went by.
Då han no kom burtimot Jeriko, sat ein blind mann attmed vegen og bad seg.
36 And hearing the sound of a great number of people going by, he said, What is this?
Då han høyrde det for so mykje folk fram igjenom, spurde han kva var tids.
37 And they said to him, Jesus of Nazareth is going by.
Dei fortalde honom at Jesus frå Nasaret for framum.
38 And he said in a loud voice, Jesus, Son of David, have mercy on me.
Då ropa han: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
39 And those who were in front made protests and said to him, Be quiet: but he said all the more, O Son of David, have mercy on me.
Dei som gjekk fyre, skjente på honom og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
40 And Jesus, stopping, gave orders that he was to come to him, and when he came near, he said to him,
Då stana Jesus og sagde at dei skulde leida den blinde hit til honom, og då han kom innåt, spurde han:
41 What would you have me do for you? And he said, Lord, that I may be able to see again.
«Kva vil du eg skal gjera for deg?» - «Herre, lat meg få att syni mi!» svara han.
42 And Jesus said, See again: your faith has made you well.
«No fær du att syni! Trui di hev hjelpt deg, » sagde Jesus.
43 And straight away he was able to see, and he went after him, giving glory to God; and all the people when they saw it gave praise to God.
Og straks fekk han att syni si og fylgde honom alt med han lova Gud; og alt folket som såg det, gav Gud æra og pris.
