Psalms 22
1 For the choirmaster. To the tune of “The Doe of the Dawn.” A Psalm of David. My God, my God, why have You forsaken me? Why are You so far from saving me, so far from my words of groaning?
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
2 I cry out by day, O my God, but You do not answer, and by night, but I have no rest.
Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
3 Yet You are holy, enthroned on the praises of Israel.
Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
4 In You our fathers trusted; they trusted and You delivered them.
Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
5 They cried out to You and were set free; they trusted in You and were not disappointed.
Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
6 But I am a worm and not a man, scorned by men and despised by the people.
Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
7 All who see me mock me; they sneer and shake their heads:
Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
8 “He trusts in the LORD, let the LORD deliver him; let the LORD rescue him, since He delights in him.”
Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
9 Yet You brought me forth from the womb; You made me secure at my mother’s breast.
Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
10 From birth I was cast upon You; from my mother’s womb You have been my God.
På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
11 Be not far from me, for trouble is near and there is no one to help.
Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
12 Many bulls surround me; strong bulls of Bashan encircle me.
Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
13 They open their jaws against me like lions that roar and maul.
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
14 I am poured out like water, and all my bones are disjointed. My heart is like wax; it melts away within me.
Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
15 My strength is dried up like a potsherd, and my tongue sticks to the roof of my mouth. You lay me in the dust of death.
Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
16 For dogs surround me; a band of evil men encircles me; they have pierced my hands and feet.
For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
17 I can count all my bones; they stare and gloat over me.
Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
18 They divide my garments among them and cast lots for my clothing.
De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
19 But You, O LORD, be not far off; O my Strength, come quickly to help me.
Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
20 Deliver my soul from the sword, my precious life from the power of wild dogs.
Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
21 Save me from the mouth of the lion; at the horns of the wild oxen You have answered me!
Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
22 I will proclaim Your name to my brothers; I will praise You in the assembly.
Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
23 You who fear the LORD, praise Him! All descendants of Jacob, honor Him! All offspring of Israel, revere Him!
I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
24 For He has not despised or detested the torment of the afflicted. He has not hidden His face from him, but has attended to his cry for help.
For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
25 My praise for You resounds in the great assembly; I will fulfill my vows before those who fear You.
Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
26 The poor will eat and be satisfied; those who seek the LORD will praise Him. May your hearts live forever!
De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
27 All the ends of the earth will remember and turn to the LORD. All the families of the nations will bow down before Him.
Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
28 For dominion belongs to the LORD and He rules over the nations.
For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
29 All the rich of the earth will feast and worship; all who go down to the dust will kneel before Him— even those unable to preserve their lives.
Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
30 Posterity will serve Him; they will declare the Lord to a new generation.
Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
31 They will come and proclaim His righteousness to a people yet unborn— all that He has done.
De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
